Ber om forskning på langvaktene
NFF ber om at det forskes på lange vakter i fengslene.
JOBB
Kan Kriminalomsorgsdirektoratet be Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sette i gang et forskningsprosjekt i fengslene om vakter på opp til 14 timer, spør Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i et brev sendt til Kriminalomsorgsdirektoratet denne uka.
– NFF er enig i at det har vært forsket mye på helseskader fra nattarbeid, men mener det har vært lite forskning på helsebelastninger fra å jobbe lange vakter med påfølgende friperioder i kriminalomsorgen, skriver forbundsleder Geir Bjørkli.
Han mener et slikt forskningsprosjekt bør se spesifikt på ansatte som jobber en formiddagsvakt og en kveldsvakt sammenhengende etterfulgt av en lengre friperiode.
Se på Ila?
– NFF regner med at det er flere anstalter som ønsker å delta i et slikt forsøk, men foreslår Ila fengsel, skriver Bjørkli.
Ordningen med byttevakter, som ga fengselsbetjentene mulighet til å jobbe doble vakter på opp til 14 timer, ble avviklet i 2010. Ordningen ga dem lange friperioder mellom vaktene.
I fjor søkte Ila fengsel - både ledelse og fagforeninger og med støtte fra Kriminalomsorgens ledelse - hovedsammenslutningene i arbeidslivet og det daværende Administrasjonsdepartementet om å prøve ut en ordning med mer fleksibel arbeidstid. De fikk avslag. Begrunnelsen var at forskning viser at det er helseskadelig å jobbe lange vakter og at aktsomheten blir svekket etter 8 timers arbeid.
Farlige stresshormoner
Knut Mellingsæter Sørensen, høyskolelektor ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, viser til forskning som tyder på at lengre friperioder i turnusen kan føre til at en får redusert stresshormonene til et normalt nivå og dermed forhindrer helseskader.
– Det er kjent at et høyt nivå av stresshormoner i kroppen over tid har sammenheng med hjerte- og karsykdommer, skriver Sørensen i et notat.
– En turnusordning som ikke tar hensyn til å redusere stress for fengselsbetjentene strider mot Arbeidsmiljølovens formål om et helsefremmende arbeidsliv som skal gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, skriver han.
