Den skattefrie ordningen var viktig for pensjonistene med dårligst helse. Nå kan ekstrapensjonen krympe igjen

Et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør var et slitertillegg i privat sektor. Det gjelder for dem som ikke har mulighet eller helse til å jobbe etter 62 år. Det nye pensjonssystemet vil belønne dem som står lenge i arbeid, men samtidig straffe dem som går av tidlig med pensjon. Derfor vil sliterne som går av ved 62, 63 eller 64 år få en relativt lav pensjon.

Slitertillegget skal ivareta dem som går av tidlig, og det vil variere fra noen hundrelapper opp til 2.000 kroner i måneden.

LO-økonom Eystein Gjelsvik har advart regjeringen mot å skattlegge denne ordnignen som skal gå til pensjonistene med dårligst helse. Resultatet kan svært lave pensjoner for denne gruppa, advarer Gjelsvik i siste nummer av LO-Aktuelt.

Slitertillegget bygger på den gamle ordningen med sluttvederlag. Den var skattefri i flere tiår, fram til den borgerlige regjeringen endret reglene og krevde at den skulle skattlegges.

Det betyr at pensjonistene må betale skatt av det de får utbetalt. I tillegg bekrefter Finansdepartementet overfor FriFagbevegelse at selve ordningen med slitertillegg til tidligpensjonistene skal beskattes.

– Eventuelle særlige skatteregler for sliterordningen vil kreve lovendring, og det er ikke foreslått slike lovendringer, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til FriFagbevegelse.

Dermed kan pensjonistene med dårligst helse risikere å bli skattlagt to ganger for slitertillegget.

• Fem spørsmål og svar om «slitertillegget» og ny offentlig tjenestepensjon

Kompliserte spørsmål

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik vil ikke svare på om LO jobber for å unngå at ordningen blir utsatt for beskatning. Hun påpeker at slitertillegget, som er forsinket og får tilbakevirkende kraft fra 1. januar, er omfattet av kompliserte spørsmål som krever en grundig behandling.

– Det er for tidlig å si noe om detaljene i ordningen, vi er fortsatt i dialog med myndighetene om dette. Vi må komme tilbake til dette når arbeidet er sluttført. Det håper vi skal skje ganske raskt, sier hun til Fri Fagbevegelse.

LO-økonom Eystein Gjelsvik, derimot, er klokkeklar. I en kronikk i siste utgave av LO-Aktuelt skriver han at «løsningen er avhengig av at fondet som skal finansiere ordningen, ikke blir utsatt for beskatning». Ifølge Gjelsvik har regjeringen ennå ikke avklart om den vil innfri denne forutsetningen.

«Den kan ikke ha forstått OECDs budskap hvis dette ikke kommer på plass, for da vil denne sårbare gruppen bli avspist med svært lave pensjoner i årene som kommer, når kompensasjonstillegget i AFP-ordningen fases ut og levealdersjusteringen reduserer folketrygd og AFP i stort tempo», skriver han.

• Presset gjennom sliter-tillegg

Skal være LOs ordning

Arbeidsdepartementet og seniorrådgiver Hanne Skodje henviser spørsmål om slitertillegget til LO og NHO, som har avtalt ordningen og som skal opprettholde den.

– Vi har endret forskrift om arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret slik at Fellesordningen for AFP har tilgang til registeret også når det gjelder behandling av saker om slitertillegg. Endringen ble gjort 18. januar. Departementet har ingen andre oppfølgingspunkter når det gjelder ordningen, opplyser Skodje.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, sier at slitertillegget først og fremst skal være LOs ordning. Hun viker også unna spørsmålet om beskatning.

– Vi jobber tett og godt sammen med myndighetene og LO for å få ordningen opp og gå, og vi må derfor komme tilbake til detaljene i dette. I likhet med LO håper vi at dette er på plass snart, skriver hun i en e-post til FriFagbevegelse.

• LO kjempet igjennom et slitertillegg i offentlig sektor. Ansatte i privat sektor har fortsatt ikke dette tillegget

Første årskull

Slitertillegget kom til under de sentrale lønnsforhandlingene våren 2018. Tillegget erstatter det som i dag er dekket opp av sluttvederlagsordningen. Det gis et slitertillegg på 0,25 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et slitertillegg. Det første årskullet som kan søke er de født i 1957. De vil motta 1/7 av full ytelse. Senere årskull tillegges ytterligere 1/7 av ytelsen frem til 1963-årgangen som får full ytelse.

Tillegget erstatter sluttvederlagsordningen som ble stengt 1. januar 2019.

• Fare for busstreik. Slitertillegget skaper trøbbel for bussbransjeavtalen

Har du akkurat gått av med pensjon og oppfyller kravene til slitertillegget? Vi vil gjerne høre din historie. Ta kontakt med frifagbevegelse@lomedia.no