Dyrere å hente sesongarbeidere fra utlandet. Gyllen mulighet til å inkludere flere, mener Ap

Det har blitt mye dyrere for norske bedrifter og bønder å lønne utenlandske sesongarbeidere.

Ifølge Norges Bondelag har lønnsutgiftene økt med opp mot 20 prosent, skriver Aftenposten/E24.

Kronekurs, inflasjon og økt konkurranse om arbeidskrafta skal være grunnen. Utenlandske arbeidstakere får rett og slett mindre igjen for den norske lønna i hjemlandet.

Dette er en gyllen mulighet til å inkludere flere i arbeidslivet, både for folkehelsa og samfunnet, mener Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet (Ap).

Lav minstelønn

Sandtrøen mener det er viktigere å fokusere på dette, i stedet for å problematisere at det blir vanskeligere og dyrere å hente arbeidskrafta utenfra.

Unge og andre som står utafor arbeidslivet bør få muligheten til å jobbe i jordbruket, mener han.

Men bøndene sier at unge nordmenn ikke vil ha tunge jobber i jordbruket.

– Når bøndene sier at det ikke er lett å få unge til å jobbe ute på gårdene, har det kanskje noe med lønna å gjøre?

– Absolutt. Vi veit at unge søker seg inn mot de delene av arbeidslivet som har best lønnsbetingelser, sier Sandtrøen.

Minstelønna for voksne arbeidstakere i jordbruk og gartnerier er 144,90 kroner i timen for arbeid under tre måneder. 150,40 kroner for arbeid mellom tre og seks måneder.

En midlertidig minstelønnsarbeider vil da tjene 23.550 kroner i måneden, nesten 25.000 kroner mindre enn medianlønna i Norge.

Jordbruket har den klart laveste lovfesta minstelønna i Norge, og lønna er under fattigdomsgrensa.

Sesongarbeid i landbruket bør også være en vei inn for de som er interessert i bransjen, legger Sandtrøen til.

Mindre marginer

I 2019, året før koronapandemien, var det totalt over 180.000 utenlandske pendlere som jobba i Norge, ifølge SSB.

Grøntsektoren har behov for rundt 18.000 sesongarbeidere, ifølge Landbruksdirektoratet.

Det største problemet for bøndene er altså at det blir dyrere å lønne sesongarbeiderne. Høyere lønn betyr økte kostnader.

Skal man rekruttere norske arbeidstakere til de samme jobbene, vil mest sannsynlig lønna også måtte bli høyere.

Ett eller annet sted i næringskjeden må noen betale for de økte kostnadene.

– Jeg tror dagligvarebransjen vil beholde omtrent de samme prisene, sier Sandtrøen.

– Da er det grossistene eller butikkene som må kjøpe inn dyrere, og ha mindre overskudd?

– Litt mindre marginer, ja.

Sunt med jobb

Målet til Arbeiderpartiet er full sysselsetting, eller at hele folket er i arbeid. Sesongarbeid i jordbruket kan være viktig for å få til dette.

– Det betyr faktisk en knapphet på arbeidskraft. Da blir det også lønninger det går an å leve av, sier Sandtrøen.

Men hvorfor ønsker Ap at alle skal jobbe? Jo, det er både bra for samfunnsøkonomien, velferdsstaten og for folkehelsa.

– Vi veit at det er veldig viktig for helsa til de som står sårbart til i arbeidslivet.

Høyere dødelighet

Forskning fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har vist at arbeidsledighet er skadelig for helsa.

– Det fører til betydelige helseproblemer hos både kvinner og menn, som for eksempel økt stressnivå i kroppen, angst, depresjon og andre mentale lidelser. Men det gir også økt dødelighet, sier forsker Kristian Heggebø i en pressemelding.

Dette fant forskeren ut:

• Menn som har opplevd arbeidsledighet har 80–90 prosent høyere risiko for å dø i løpet av de neste ti åra, enn de som var i jobb hele tida.

• Hos kvinner så man rundt 40 prosent høyere dødelighet.

– Funnene tyder på at arbeidsledighet er så vondt og vanskelig for dem som opplever det, at helsetilstanden kan bli varig svekket, sier Heggebø.

Gode oppgjør

Ap-politiker Nils Kristen Sandtrøen peker også på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hatt en «offensiv jordbrukspolitikk» de siste åra. Gode oppgjør for bøndene og strømstøtte trekkes fram som noen eksempler.

– Da kan vi selvfølgelig også forvente at det skal være ordentlige forhold for alle som jobber sørger for at vi har maten vi trenger.

Og jobben må gjøres, understreker han.

– Det er viktig for beredskapen, matryggeheten og verdiskapinga over hele landet.