Historisk bokvedtak

Det er derfor om å gjøre for regjeringen at bokloven trer i kraft så snart som mulig, og da helst før valget. Det er lettere å legge en lov som ikke har trådt i kraft i skuffen enn å gjøre om på en allerede vedtatt lov. Men kulturkomiteens leder Gunn Karin Gjul (Ap) kan ikke gi noe svar på når loven kan tre i kraft.

– Det er det umulig å si. Det er en del forskrifter som må på plass først, sier Gjul til NTB.

– Les også: Bråhast for boklov

Kulturnasjon

For kulturkomiteens leder er mandag en stor dag. Det var hun som i 2011 tok initiativ til at Norge må få en boklov. Gjul sier at den viktigste grunnen til at hun ønsker en boklov er at hun vil hegne om det norske språket, og sikre bredden og mangfoldet i litteraturen.

– I Sverige har de hatt frie bokpriser siden 1970-tallet. Der utgis det ikke flere titler enn i Norge, til tross for at folketallet er dobbelt så stort. I Danmark slapp de prisene løs for to år siden. Der er bokmarkedet i ferd med å rakne, og bokhandlere legges ned, sier Gjul.

Hun mener bokloven vil heve Norge opp på nivå med andre kulturnasjoner i Europa.

– Land som Tyskland, Frankrike og Italia har alle boklov for å beskytte sine språkområder, sier Gjul.

Fastpris

I dag reguleres bokmarkedet gjennom bokavtalen, som krever unntak fra konkurranseloven. Kun medlemmer av Forleggerforeningen trenger å forholde seg til avtalen, som blant annet setter et tak på rabatten på nye bøker i utgivelsesåret og fram til 1. mai året etter.

Når Norge nå får en boklov må alle utgivere følge den, uavhengig om de er medlemmer av Forleggerforeningen eller ikke. I bokloven videreføres ordningen med fastpris på nye bøker.

Bak kulturkomiteens innstilling om boklov står de tre rødgrønne regjeringspartiene. Venstre har tidligere signalisert at de er for en boklov. Høyre vil beholde dagens bransjeavtale og får støtte av Kristelig Folkeparti, mens Fremskrittspartiet vil ha en liberalisering av bokmarkedet og frie bokpriser. (ANB-NTB)