Malte skole for 20 kroner timen

På et hotell i sentrum av hovedstaden Vilnius møter Rune maleren Danas Ermolavicus og kollegaen Rolandas Taraskevicius, som begge forteller den samme historien om lange arbeidsdager for liten betaling i det litauiske bemanningsselskapet Euronordas UAB. De var leid inn i Norge av hovedentreprenøren, Eik Entreprenør i Skien.

60-timers uker

Rune kikker på timelistene som forteller at de over måneder jobbet 10 timer om dagen, seks dager i uka.

– Vi ble fortalt at jo flere timer vi jobbet, desto mer ville vi tjene, sier Rolandas og viser fram timelistene som er summert med timer og nettolønn for hver uke. I den norske kontrakten står det at de skal jobbe 40 timer i uka.

Uke 25 i fjor jobbet han 65 timer for en avtalt nettolønn på 80 kroner timen, som han har summert i et regneark på PC-en til 5.200 kroner. Hadde det bare vært så vel: I hele 2012 jobbet han 1.130 timer på Klyve skole. Lønns- og trekkoppgaven viser at han fikk 21.057 kroner brutto for disse timene.

Dagslønn under norsk timelønn

– Dette gir en timelønn på rundt 18 kroner. Eller sagt på en annen måte: På en hel dag tjente han under minstelønna på 158,40 kroner timen for ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring, sier Rune Tønnesen.

Dette på tross av at begge litauerne har signert en norsk kontrakt på 156 kroner timen som senere ble oppjustert til 170 kroner.

– Hvorfor reagerte dere ikke når lønna ikke var i samsvar med kontrakten?

– Det tok lang tid før vi skjønte systemet med skattefri diett på 470 kroner dagen i tillegg til lønn. Da vi skjønte at noe ikke stemte, ringte jeg til daglig leder i Euronordas UAB, Dainius Vinkelis. Jeg ringte nesten hver uke for å få betalt for timene vi jobbet. Svaret var alltid at pengene var forsinket, men de ville komme, sier Danas.

Han ringte også Inge Trovatn i Eik Entreprenør og ba han kontakte Vinkelis for å purre på pengene, uten at det hjalp.

Da gikk Danas til Fellesforbundet, som tipset Telemarksavisa om det grove tilfellet av sosial dumping. Dagen saken sto på trykk, uttalte daglig leder Morten Gjeruldsen i Eik Entreprenør at han var sjokkert over at litauerne fikk en lønn på 20 kroner timen før skatt:

– Dette er graverende og meget alvorlig, og ikke i tråd med avtalen med Euronordas UAB om 170 kroner i timelønn, sa Gjeruldsen.

Hovedentreprenør: Ingen kommentar

Magasinet mailet fem spørsmål til Morten Gjeruldsen. Etter tre purringer og flere ubesvarte telefoner, svarer han i en mail: Vi har ingen flere kommentarer til dette en det vi har meldt tidligere. Viser her blant annet til artikkel i TA.

Som hovedentreprenrør har Eik Entreprenør påseplikt for at underleverandørene arbeider i henhold til regelverket. Det innebærer plikt til å føre tilsyn med blant annet ansettelsesforhold, timelister og lønnsslipper. Daglig leder Morten Gjeruldsen sier til TA at de har avtalt en kontraktspris på 265 kroner eks. moms som de betaler Euronordas UAB. Dette skal dekke lønn, reiser, diett, losji, feriepenger, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader.

Taper 40 kroner per time

– Det sier seg selv at dette regnestykket ikke går opp, sier Rune Tønnesen.

– Innleieprisen må være på 350-400 kroner timen. Adecco har for eksempel en fakturert timepris på 360 kroner timen, sier han og viser et regnestykke som viser at Euronordas UAB går 40 kroner timen i minus hvis arbeiderne følger arbeidskontrakten med å jobbe 8 timer dagen fem dager i uka. (Se egen boks).

Daglig leder Morten Gjeruldsen skriver i et innlegg i TA at det er fullt mulig for Euronordas UAB å tjene penger med 265 kroner timen så lenge Eik Entreprenør har stått for prosjektledelse, byggeplassadministrasjon, verktøy, brakker, rigg og verneutstyr.

Ingen av de litauiske arbeiderne fikk lønnsslipper, og uansett hvor mange timer de jobbet, fikk de ikke betalt for overtid. I alt jobbet det 22 litauere i Euronordas UAB under Eik Entreprenør.

Både Danas og Rolandas var fornøyde med jobben i Norge. Arbeidsgiver dekte bolig, og selv om lønn og diett på rundt 15.000 i måneden er lav etter norsk målestokk, var begge fornøyde med å tjene nesten tre ganger så mye som de ville gjort hjemme i Litauen.

Kommunen sviktet

Begge er nå medlemmer i Fellesforbundet, men ingen av Litauerne var medlemmer før de kom til avdelingen med sine problemer. Normalt tar de ikke saker for ikke-medlemmer, men i denne saken har avdelingen gjort et unntak.

– Grunnen til at vi forfølger denne saken, er at det her er snakk om innleide som har blitt utnyttet mens de jobbet på offentlige bygg. Her har både kommunen og Eik entreprenør unnlatt å drive pålagt innsyn i arbeidernes lønns- og arbeidsbetingelser, sier Rune Tønnesen.

Forfalsket underskrift

I november 2012 fikk Danas beskjed om at det ikke var mer jobb i Norge, så da dro han hjem til Litauen for å vente på nytt oppdrag. Månedene gikk, og i februar 2013 skadet han fingeren. Han dro til det lokale sykehuset for å få behandling. Da fikk han beskjed om at han ikke hadde forsikring, fordi han ikke var ansatt i Euronordas UAB. I Litauen er det slik at arbeidsgiver betaler inn 6 prosent av bruttolønna for å dekke helseforsikring.

– Jeg hadde ikke sagt opp jobben! Da jeg så oppsigelsen, så jeg at underskriften min måtte være forfalsket, sier Danas.

Danas har engasjert advokat for å erklære oppsigelsen ugyldig, og krever etterbetalt lønn for perioden fra november 2012 til dom faller. Euronordas UAB svarte med å kreve etterbetalt 9.000 kroner som de mente han hadde fått for mye i lønn mens han var i Norge. De første rettsforhandlingene i Litauen ble gjennomført 15.oktober, men det vil ta mange måneder før dom faller i saken. I mellomtiden livnærer han seg ved å kjøpe gamle biler i Litauen som han selger videre i Ukraina.