– Mindre radikalt enn ventet fra Eriksson

Fagbevegelsens innflytelse på hvor lenge du kan jobbe blir mindre. Arbeidstilsynet skal bestemme mer. Det skal også arbeidsgivere lokalt.

– Regjeringen lager et alternativ til dagens ordning. Forslaget innebærer at man fortsatt kan søke hovedsammenslutningene om dispensasjon, men at også arbeidstilsynet får utvidet kompetanse til å godkjenne slike ordinger. Dette betyr at hvis de sentrale organisasjonene sier nei - eller hvis arbeidsgiver tror at en søknad ikke blir godkjent, er det mulig å gå via Arbeidstilsynet, forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Dette vil ifølge de nye lovendringene gjelde søknader om arbeidsdager utover 12 timer. I dag går grensa ved 10 timer.

– Det er ikke dermed sagt at Arbeidstilsynet vil være mer «slepphendt». Hvis LO Stat og de andre hovedsammenslutningene mener en søknad om unntak fra loven er uforsvarlig og sier nei, er det ikke gitt at Arbeidstilsynet sier ja, poengterer Fafo-forskeren.

Øker rammene lokalt

Nergaard mener forslagene er mindre radikale enn ventet.

I stedet for å fjerne kravet om at fagforeningene sentralt skal kunne gi dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene, øker regjeringen rammen for hva som kan avtales lokalt.

– Den største endringen som omhandler arbeidstid, og som vil påvirke flest arbeidstakere, er forslaget om å kunne avtale lokalt arbeidsdager på 12 timer. Der har man flyttet makt fra fagorganisasjonene sentralt. Det vil bli større muligheter for å avtale alternative arbeidstidsordninger på den enkelte arbeidsplass. Men de mest ekstreme ordningene vil fortsatt kreve godkjennelse fra sentralt hold eller fra arbeidstilsynet, sier Nergaard.

Kan påvirke tariffavtalene

Hvordan lovendringene vil påvirke tariffavtalene er usikkert, men Nergaard ser ikke bort fra at endringer i arbeidsmiljøloven vil kunne påvirke bestemmelser avtalt mellom fagforeningene og arbeidsgiver.

– Endringene i arbeidsmiljøloven kan påvirke tariffavtalene, sier Nergaard.

Hun mener ikke at loven påvirker avtalene direkte, men at loven vil kunne legge noen begrensinger på hvordan lokale avtaler om gjennomsnittsberegning kan implementeres.

– For eksempel har noen tariffavtaler bestemmelser om normalarbeidstid, og hvilke tidspunkt som utløses tillegg, forklarer Nergaard.

Ulike tariffbestemmelser kan dermed ha betydning for når loven slår ut i lokale ordninger på gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Det fleksible arbeidslivet

– For den enkelte, meg og deg, er fleksitid ofte et positivt begrep. Vi har for eksempel fleksitid og mulighet for å avspasere. Hjemmekontor gir oss større frihet og fører kanskje til at vi yter mer fordi vi har mulighet til å jobbe mer.

Forskeren mener at for mange arbeidsgivere er fleksitid et gode fordi det gjør arbeidstagerne mer fornøyd og det fører til økt produktivitet.

– Fleksibilitet tolkes ulikt av arbeidsgiver og folk flest. Det som er fleksibelt for arbeidsgiver, er ikke nødvendig det for arbeidstager. Fagbevegelsen er forsiktig med å bruke begrepet fordi man legger ulike forståelser i det.

Negative konsekvenser av fleksibilitet

– Den mest ekstreme formen eller en karikatur vil være at arbeidsgiver har en kjernestab, en nedstrippet stab og bruke midlertidig ansatte og innleide arbeidstagere for å ta toppene eller for å utføre oppgaver som ikke er del av kjerneoppgavene. De vil bruke eksterne for ikke å binde opp mer penger enn nødvendig eller for å forplikte seg med faste ansettelser. Jeg mener nok at dette er ikke en beskrivelse av norsk arbeidsliv generelt, men det er ikke vanskelig å finne bransjer og bedrifter der dette i langt større grad enn tidligere er elementer i bemanningsstrategiene.

Arbeidstid

Arbeidstagerne i fengslene har et ønske om å ha lengre vakter enn de har i dag. Dette er komplisert for fagbevegelsen.

– Det er en grunn til at arbeidsmiljøloven har bestemmelse om arbeidstid. Den enkelte kan ønske seg mer fleksibilitet i form av lange dager og mye fri over en periode, men det er ikke sikkert det er det beste for arbeidsmiljøet over tid. Hvis du skal være kynisk, handler mye av uenighet knyttet til arbeidstidsregulering om kompensasjon. Hvor mye kompensasjon skal du få for å jobbe utover normalarbeidsdagen? Hvis folk skal jobbe i helger, skal de har økt kompensasjon. Men det dreier seg også om når folk ønsker å jobbe og å ha fri. Ett godt eksempel er diskusjonen om sykepleierne skal jobbe oftere enn hver tredje helg, kommenterer Nergaard.

Omstridt

Hun legger ikke skjul på at den sentrale innstillingsretten er kontroversiell. Mister fagforeningen den, vil det føre til flere avtaler med lange arbeidstider og en større variasjon i avtaler.

Nergaard mener det vil være et press fra arbeidsgiver på slike ordninger, og særlig i helsevesenet ser vi at dette også støttes av representanter for brukere eller pårørende.

Men nettopp like ordninger kan også være populære blant medlemmer og arbeidstakere ellers, fordi man får lange friperioder.

– Det er vanskelig å si nei for fagbevegelsen fordi en del medlemmene og arbeidstagere ønsker det, understreker Nergaard.

Arbeidsgiverorganisasjonene vil ha mindre detaljerte reguleringer i arbeidsmiljøloven. Regjeringen ønsker å endre dispensasjonsretten fra de sentrale fagforeningene, forå flytte makt til lokale tillitsvalgte og Arbeidstilsynet.

– Arbeidsgiverne har et ønske om å flytte dispensasjonen nedover og over til individuelle avtaler og dels mindre strengere reguleringer i loven. Arbeidsgiverne stiller spørsmålet hvor streng skal en lov være? De peker på at på et sykehus brytes loven ofte, og mener at det viser at det er på tide å endre lovverket, sier Nergaard.

Krevende for fagbevegelsen

Nergaard tror diskusjonen om arbeidstid kommer til å være krevende for fagbevegelsen framover, mest utad, men også innad.

– I noen bransjer vil fagforeningene møte krav som springer ut fra arbeidsgivers ønske om å utvide driftstidene på grunn av sterk konkurranse, krav om økt lønnsomhet eller at bedriften har mange arbeidsinnvandrere som pendler. I andre bransjer begrunnes slike krav ut fra hensynet til pasienter, brukere eller elever. Motargumentene fra fagbevegelsen kan lett framstilles som at de kun tar hensyn til egne medlemmer. Og i noen tilfeller vil medlemmene ønske ordninger som går lengre enn det forbund og LO mener er forsvarlig. Å forklare et nei fra LO eller det aktuelle forbundet i en slik situasjon er vanskelig. Man kan forsøke å si at når du du er ung og frisk er det gunstig å jobbe lange vakter, men passer det for eldre mennesker? Kan vi diskutere noen av ordningene? Er alle ordningene hensiktsmessig?, spør Nergaard.