Dette må du vite om ny AFP

Hva er AFP?

AFP står for avtalefestet pensjon. Avtalefestet betyr at bare de med tariffavtale på jobben har mulighet til å få denne pensjonen.

Det er ansatte med tariffavtale i privat sektor og ansatte i offentlig sektor som har mulighet til å ta ut AFP.

Jobber du i privat sektor, men har ikke tariffavtale? Da har du ikke AFP. 

Det er LO som har fått på plass AFP. Det er derfor den er i tariffavtalene.

De første skrittene mot AFP ble gjennomført i lønnsoppgjøret i 1988.

Under lønnsoppgjøret i 1994 var hovedkravet til LO at 64-åringer skulle få AFP, i 1997 63-åringer og i 1998 var siste trinn i trappa klart, AFP for 62-åringer. 

AFP er en ekstra pensjon, i tillegg til folketrygden og den obligatoriske pensjonen arbeidsgiveren din sparer for deg (OTP).

AFP kan tas ut fra du er 62 år. Du trenger ikke slutte å jobbe for å ta ut AFP. 

LO vil ha en ny AFP-ordning i privat sektor. Det betyr at det som står i dagens tariffavtaler om AFP må endres. 

Tariffavtalene eies av arbeidstakerne (LO) og arbeidsgiverne (NHO). Det betyr at LO alene ikke kan endre på det som står i dem. Derfor må LO forhandle med NHO for å få på plass en ny AFP-ordning. 

AFP-ordningen er finansiert av arbeidsgivere og staten, der staten dekker 1/3. 

Dermed må også staten inn i forhandlingene når det gjelder hvor mye staten skal betale for en ny AFP-ordning. 

Dagens AFP

Selv om du har tariffavtale på jobben og dermed rett på AFP, er det ikke sikkert du kan få AFP. Du må oppfylle mange krav for å ha rett på AFP.

Du må oppfylle kravene på dagen du fyller 62 år og datoen du vil ta ut AFP fra (uttakstidspunktet). Blant annet:

Du må stå i jobb: For å ha rett til AFP må du ha arbeidet i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før fylte 62.
Du må være i arbeid helt fram til du starter uttak av AFP, i minimum 20 prosent stilling og tjene mer enn 1G. 

Sykmeldt: Du får avslag på AFP-søknaden, dersom du har for mange sykmeldinger de tre siste årene før uttak. Hovedregelen er ikke mer enn 26 uker med sykemelding på tre år. 

Arbeidsledig: I løpet av de tre siste årene kan du ikke ha et opphold på mer enn 26 uker fra en bedrift med AFP-ordning.

Regelverket er innviklet, så det lønner seg å sjekke hjemmesiden til Fellesordningen for AFP for detaljer: www.afp.no 

Hull i AFP-ordningen

Det er med andre ord mange krav som skal oppfylles for å få AFP, i tillegg til å ha tariffavtale. For eksempel:

• Hvis du blir langvarig syk mot slutten av arbeidslivet, kan du miste AFP. 

• Hvis du blir arbeidsledig i lang tid når du nærmer deg 62 år, kan du miste AFP.

• Hvis du blir ufør, mister du AFP. 

Dette kalles hull i AFP-ordningen. 

Tall fra LO viser at rundt 65 prosent av alle aldersgrupper som jobber i en bedrift med tariffavtale, ikke får AFP med dagens ordning.

Over 40 prosent av dem som er i en AFP-bedrift etter fylte 53 år får ikke AFP.

LO vil tette disse hullene, sånn at flere får AFP. 

LO-kongressens marsjordre

Å få på plass en ny og mer forutsigbar AFP-ordning i privat sektor som flere vil få, har vært en sak LO har jobbet med i mange år. 

LO-kongressen er den høyeste myndigheten i LO. Der samles tillitsvalgte fra alle LO-forbund og LOs organisasjon for å bestemme hva LO skal jobbe med de fire neste årene.  

I mai i fjor vedtok LO-kongressen hvordan organisasjonen vil at en ny AFP-ordning skal se ut. 

Blir det slik LO-kongressen vedtok, må du ikke oppfylle en rekke krav akkurat på den dagen du fyller 62, og den dagen du skal ta ut AFP (se oppsummering av vedtaket i faktaboks).

Slik fulgte LO-ledelsen opp

LO-ledelsen har ansvar for å følge opp vedtakene fra LO-kongressen. 

I slutten av august i år la LO-leder Kine Asper Vistnes fram LO-sekretariatets forslag til oppfølging av kongressvedtaket.

LO-sekretariatet er LO-ledelsen og lederne for mange av forbundene i LO. Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, sitter og der. 

Kort oppsummert er det disse hovedpunktene LO vil ha med seg inn i forhandlingene med NHO:

LO vil ha en opptjeningsordning der all tid i du har jobbet i en eller flere bedrifter med tariffavtale teller med når du skal få AFP. 

Ordningen skal innføres i 2028.

Opptjeningsordningen vil begynne å telle fra 2020, så det er antall år i AFP-bedrift etter 2020 som vil bestemme din AFP.

Hvis du for eksempel er født i 1981, er du 47 år når den nye AFP-ordningen blir innført, og du blir 67 år i 2048.

Da kan du rekke å tjene opp AFP-pensjon hvis du jobber 28 år i en AFP-bedrift fra 2020 til 2048.

Men hva med de årene du jobbet før 2020? Skal ikke de telle med? 

Jo. LO vil ha en overgangsordning mellom dagens AFP og den nye AFP-ordningen for dem som er under 50 år, men som ikke kan oppnå full opptjening i den nye ordningen. 

For dem som er over 50 år når den nye pensjonsordningen kommer på plass, vil LO beholdes dagens ordning, med en ekstra mulighet til å få AFP for dem som ikke klarer å kvalifisere seg med dagens regler. 

AFP for uføre

Uføre skal også kunne få AFP. Siden man ikke kan få uføretrygd og AFP samtidig, vil utbetalingen av AFP for uføre begynne når de blir ordinære pensjonister. 

Hvor mye den enkelte vil få, avhenger av lønnsnivået og hvor lang tid man har jobbet i en eller flere bedrifter med AFP-ordningen. 

Få år i AFP-bedrift gir lavere AFP enn mange år. 

Med dagens kvalifiseringsordning, får du enten full AFP eller ikke noe. Veldig mange får ikke noe, men de som får, får full pott. 

LOs beregninger viser at den gjennomsnittlige AFP-pensjonen per person blir lavere enn med dagens ordning, men å legge om ordningen betyr også at mange flere vil få AFP. 

Tallene viser også at ordningen blir dyrere.

Hva skjer nå?

LO har lagt en stram tidsplan framover for å få på plass den nye AFP-ordningen: Forhandlingene med NHO skal starte i november.

Partene skal bli enige om en ny ordning på nyåret, og så skal forslaget ut på uravstemning. 

Det vil si at du – og alle andre medlemmer av et LO-forbund – skal si ja eller nei til den nye avtalen. 

Så skal AFP tas inn i mellomoppgjøret – og inn i tariffavtalene. 

Men – det er ikke sikkert det blir akkurat sånn.

Siden den nye AFP-ordningen vil bli dyrere enn dagens, kan det hende at forhandlingene om økonomien i ordningen må tas inn i mellomoppgjøret.

Det kan bety at arbeidstakerne også må betale noe for ordningen, for eksempel i form av lavere lønnstillegg neste år. 

I så fall vil uravstemningen komme etter mellomoppgjøret. 

Det er vanligvis ikke uravstemning i mellomoppgjør, og det er ikke streikerett. 

I tillegg må LO og NHO bli enige med staten om finansiering. 

Hvis LO, NHO og regjeringen blir enige – og LO-medlemmene sier ja i uravstemning – kan den nye ordningen tre i kraft i 1. januar 2028.