Jobben tok helsa. Da mistet Lillian AFP-en

– Hele min karriere som renholder handlet om å jobbe fortest mulig på kortest mulig tid. Da går det jo på helsa løs, sier den tidligere renholderen.

Lillian Hafstad startet som renholder som 25-åring. Det var 90-tall, og hun vasket blant annet på en fiskebedrift i en by på Vestlandet.

Arbeiderne gikk ut og inn med skitne sko og kjeledresser, og på gulvet fløt blod, fett og fiskeslo. Tunge søppelsekker måtte bæres ut, og temperaturen kunne variere veldig fra rom til rom. 

I tillegg kjente Hafstad på et press om å få gjort mest mulig på kortest mulig tid.

Til slutt gikk det på helsa løs. Hafstad har alltid slitt med ryggplager, men nå ballet det på seg med slitasjeskader og skulderoperasjon.

I 2003 ble hun 50 prosent ufør, da var hun 33 år gammel.

Som 46-åring klarte ikke renholderen mer, og ble 100 uføretrygdet. Da hadde hun jobbet 13 år i en bedrift med tariffavtale.

Hafstad, som den gang var medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund, ringte forbundet for å sjekke om hun hadde noen muligheter til avtalefestet pensjon (AFP) når den tid kom.

«Beklager» var svaret hun fikk.

Det Hafstad hadde tjent opp i årene som renholder hadde ikke noe å si – hun mistet retten til AFP.

Uføre faller utenfor

AFP står for avtalefestet pensjon. Avtalefestet betyr at bare de med tariffavtale på jobben har mulighet til å få denne pensjonen.

AFP er en ekstra pensjon, i tillegg til folketrygden og den obligatoriske pensjonen arbeidsgiveren din sparer for deg (OTP). Det er ansatte med tariffavtale i privat sektor og ansatte i offentlig sektor som har mulighet til å ta ut AFP.

For å ha rett til AFP, er det mange krav som må oppfylles.

Ett av kravene er at du må ha arbeidet i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før fylte 62.
Du må være i arbeid helt fram til du starter uttak av AFP, i minimum 20 prosent stilling og tjene mer enn 1G. 

Oppfyller du ikke dette kravet, får du ikke AFP – uansett hvor mange år du har jobbet i en bedrift med AFP-ordning før du ble ufør.

40 prosent av renholderne blir uføre

Lillian Hafstad er ikke alene om å bli ufør før pensjonsalder.

Forskere ved Frischsenteret undersøkte hva som faktisk skjedde med alle som var 51 år og i arbeid i 2003. Forskerne delte inn i ulike yrker og så på hvordan det gikk med dem inntil fylte 68 år.

Tallene viser at 40 prosent av renholderne ble uføre før de de fylte 67 år, som er vanlig pensjonsalder.

Hafstad er ikke overrasket.

– Jeg føler at hele min karriere som renholder handlet om å jobbe fortest mulig på kortest mulig tid. Da går det jo på helsa løs. Det er anbud, og prisene presses. Du skal yte, og kundene skal være fornøyde, sier Hafstad.

Avtalefestet pensjon

Flere skal få rett på AFP. Her er det du må vite

Roser LOs forslag

Å få på plass en ny og mer forutsigbar AFP-ordning i privat sektor som flere vil få, har vært en sak Arbeidsmandsforbundet har jobbet med i mange år. 

Tall fra LO viser at rundt 65 prosent av alle aldersgrupper som jobber i en bedrift med tariffavtale, ikke får AFP med dagens ordning.

Over 40 prosent av dem som er i en AFP-bedrift etter fylte 53 år får ikke AFP.

Om noen uker skal LO møte NHO for å forhandle om en ny AFP-ordning.

LO vil gå fra en kvalifikasjonsordning til en opptjeningsordning. Det betyr at all tid du har jobbet i en eller flere bedrifter med tariffavtale teller med når du skal få AFP. 

LO, og Arbeidsmandsforbundet, vil også at uføre skal få AFP.  

Siden man ikke kan få uføretrygd og AFP samtidig, vil utbetalingen av AFP for uføre begynne når de blir ordinære pensjonister. 

Hvor mye den enkelte vil få, avhenger av lønnsnivået og hvor lang tid man har jobbet i en eller flere bedrifter med AFP-ordningen. Få år i AFP-bedrift gir lavere AFP enn mange år. 

Lillan Hafstad roser forslaget.

– Jeg synes det er kjempeflott. Jeg kjenner mange renholdere som sliter, både med helsa og økonomisk. En liter melk og et brød koster like mye for oss som er uføre som for alle andre, sier hun.

Staten betaler en del av AFP-ordningen. 

Hvis LO, NHO og regjeringen blir enige – og LO-medlemmene sier ja i uravstemning – kan den nye ordningen tre i kraft i 1. januar 2028.