Flere saker
Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Oddingene Terje Kollbotn og Are Tomasgard representerer hvert sitt parti, men de er enige om én ting: Industrien må få nok kraft.
– Vi har nok litt forskjellige politiske oppfatninger, men var vi enige alle sammen, ville det bli et jævlig fattig demokrati, sier LOs Are Tomasgard.
Du kan ta Are Tomasgard og Terje Kollbotn ut av Odda, men aldri ta Odda ut av Are Tomasgard og Terje Kollbotn.
De to har lang fartstid både i politikken og fagbevegelsen. I 1991 kom de begge to inn i kommunestyret i Odda.
Tomasgard har sittet i LOs ledelse siden 2013, og ble på LO-kongressen i 2025 valgt til LOs andre nestleder.
Terje Kollbotn har vært aktiv i fagbevegelsen i hjemfylket i en årrekke, blant annet som leder for LO i Odda, senere LO i Indre Hardanger.
Nå har Kollbotn midlertidig flyttet til Oslo fordi han vikarierer for Sofie Marhaug som stortingsrepresentant for Rødt i fire måneder.
Begge er de brennende opptatt av industri, energi og kraftpolitikk.
For Kollbotn er det viktig å få gjenreist politisk styring over kraftressursene. For Tomasgard handler det om at vi har nok energi og forstår hvordan den globale energisituasjonen også treffer oss.
– Hva syns dere om det over natta ble vedtatt å etablere et datasenter i Odda?
– Det første vi må gjøre er å få en kontroll over den altfor lange køen av datasentre. Vi må både bremse og få stoppet at køen vokser. Så må vi ha en langsiktig strategi, sier Tomasgard.
Han understreker at han ikke er luditt, altså en som er motstander av ny teknologi. Han vil bare ha kontroll og handa på rattet, være med å bestemme.
– Er du og Rødt på linje her, Kollbotn?
– Ja, veldig langt på vei. Vi kan ikke ha datasenter på hvert eneste nes, i hver eneste kommune – det sier seg jo sjøl. Nå trenger vi å ta en pause, og sette oss ned å diskutere hva slags strategi, regler og reguleringer som må til. Vi må gjerne bygge på konsesjonssystemet for vannkraft og petroleumslovgivningen fra 1971, sier han.
Tidligere denne uka gjorde regjeringen det klart at de vil innføre strengere krav til datasentre som vil etablere seg i Norge. LO støtter forslaget.
– Hva i all verden får en LO-lobbyist som deg gjort på Stortinget?
– Jeg er ikke her som sjølstendige næringsdrivende, jeg er her fordi jeg representerer noen. Vi i LO anser oss ikke sjøl som lobbyister, men som interessenter, sier Tomasgard.
Særlig er det de rødgrønne partiene han har møter med. Det har LO-kongressen vært tydelig på at han skal. Men han understreker at han også har kontakt med hele Stortinget.
– Hjelper det noe?
– Ja, så definitivt. Ikke bare hjelper det. At vi har kontakt med politikerne, er grunnleggende og en forutsetning for at vi har et godt velferdssamfunn med tillit mellom folk.
Kollbotn innrømmer på samme spørsmål at han ikke får gjort all verden på fire måneder, men han har kommet godt i gang. Allerede i trontaledebatten var han tydelig bak talerstolen, og kritiserte regjeringen for å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden.
Kollbotn er en generasjon eldre enn Tomasgard. De har vært rykende uenige, men førstnevnte er likevel sistnevntes mentor.
Og Odda, den lille byen innerst i Sørfjorden i Hardanger, er med dem overalt hvor de går. Det var der de i svært unge år lærte det meste av det de kan om politikk og fagforeningsarbeid. Her var det kameratskap, industriproduksjon og bygging av fellesskap.
– Vi snakker mye både Terje og jeg, men tro det eller ei: Vi lytter jævlig mye også, sier Tomasgard.
Likevel har de valgt medlemskap i to ulike partier. Tomasgard startet i Unge Venstre, før det ble AUF og Arbeiderpartiet.
Kollbotn har vært raddis siden 1970-tallet. Han gir Vietnamkrigen og EEC-kampen skylda for det. Skjønt, bestefar og faren var sosialdemokrater.
– Det aller viktigste er at vi har respekt for at vi har ulike synspunkter, ulike perspektiver, mener Tomasgard, som aldri har snust på Rødt, men samarbeidet med Rødt i mange spørsmål.
– I Odda gikk Arbeiderpartiet inn for norsk medlemskap i EEC i 1972. Mens de store fagforeningene vedtok å gå til politisk streik mot EEC. Da var jeg nødt til å ta stilling: Skal jeg gå til Arbeiderpartiet eller skal jeg gå lenger til venstre, det var spørsmålet, minnes Kollbotn.
At han som fagforeningstillitsvalgt og lokal LO-leder tidligere følte seg behandla som spedalsk på LO-konferanser fordi han ikke er medlem av Arbeiderpartiet, er blant de temaene som fortsatt kan hisse ham opp. Men nå mener han at tidene heldigvis har forandret seg.
Opplever Kollbotn urettferdighet, kan vi med en liten omskriving av Henrik Ibsens dikt om navnebror Terje Vigen si at da er det få, som uten frykt kommer Terje Kollbotn nær.
Politiske uenigheter til tross, i kulturspørsmål er de ganske samstemte. Forfatterne Lars Ove Seljestad, Frode Grytten og Marit Eikemo har det til felles at de kommer fra Odda. Tomasgard og Kollbotn kjenner alle tre som regnes for å være i litteraturtoppen i Norge.
– Hvem av dem er størst?
– De er store på hver sin måte, sier Tomasgard.
– Leser du alt av de tre jeg nevnte?
– Ja, så å si. Jeg har kanskje litt igjen i de tidligste utgivelsene av noen av dem. Men jeg prøver å få også det med meg.
– Svarer du det samme Kollbotn?
– Ja, jeg kan ikke nummerere dem i 1,2 og 3 altså. De har kvaliteter på hver sine områder. Og treffer noe allmennmenneskelig, sier han.
Hvorfor Odda er blitt Vestlandets litteraturhovedstad med flere årlige litteraturfestivaler, er de også enige om.
– Andre samfunn kjøpte inn fotballspillere til fotballaget sitt, vi kjøpte inn bibliotekarer, sier Tomasgard.
– Men det er jo andre bygder som også har bibliotek?
– Ja, men i Odda satsa vi på dette. Vi hadde ambisjoner. Faren min fortalte meg at det var tverrpolitisk enighet om at de skulle bygge opp Norges beste bygdebibliotek.
Kollbotn peker på det samme. Og minner om at den første lederen av Folkets Hus, et svært viktig bygg for arbeiderbevegelsen i Odda, ikke bare jobbet på smelteverket, men også var bibliotekar på fritida.
En av pionerene i arbeiderbevegelsen i Odda var Gjert Haga. Han var en av de første lederne i Odda Arbeiderforening på Smelteverket. Han satte i gang arbeidet med å bygge opp et arbeiderbibliotek i Folkets Hus i Odda.
– Kommunen hadde visjoner. Seinere, da smelteverket havarerte – hva var det første som ble gjort? Jo, det ene bygget på smelteverkstomta ble gjort om til litteraturhus. Norges andre, etter det i Oslo. LO har brukt litteraturhuset i Odda i alle mulige sammenhenger. Ikke minst den røde salen i andre etasje. Det har vært en bevisst prioritering og satsing på litteratur, ikke bare snakk i festtaler, sier Terje Kollbotn før han blir med Are Tomasgard hjem, altså til LOs sekretariatssal.
Deretter skal ikke bare to kraftsosialister krysse sine spor, de skal krysse Youngstorget også.