Oppsigelse

Gjør du en dårlig jobb? Dette skal til for å få sparken

Dårlige salgstall, småfeil eller lavere tempo enn kollegene er ikke nødvendigvis nok. 

Kandidat sitter overfor to intervjuere ved et bord under et jobbintervju.
To krav som må være på plass før du kan få sparken basert på arbeidsprestasjon. Illustrasjonsfoto
Publisert

Saken oppsummert

  • Du kan bli sagt opp for dårlige arbeidsprestasjoner, men da må det være mye dårligere enn det som er normalt. 

  • Å slurve litt, gjøre små feil, eller jobbe treigt, er ikke en god grunn til å bli sagt opp, ifølge arbeidsrettsadvokat Nicolay Skarning. 

  • Sjefen må også gi tydelige tilbakemeldinger og mulighet til å forbedre deg, før du kan bli sagt opp.

Terskelen for å få sparken i Norge er høy. 

Arbeidsmiljøloven beskytter ansatte mot usaklig oppsigelse. 

Det at du gjør en dårlig jobb kan være en saklig grunn. Men da skal du gjøre en veldig dårlig jobb. 

– Det skal en god del til, sier Nicolay Skarning. Han er arbeidsrettsadvokat og har skrevet bok om temaet.

Lov å være dårlig

Det at du har gjort små feil, slurvet litt, har dårlige salgstall eller jobber tregere enn andre kollegaer, er ikke en god grunn, ifølge Skarning. 

– Det er lov å yte litt dårligere enn andre.  Alle behøver ikke ha topp effektivitet hele tiden, sier han.

Men hvilken jobb du har spiller en rolle her. 

Det å slurve eller jobbe tregt som lege på et akuttmottak har større konsekvenser enn å gjøre det samme som lagerarbeider.

Man vurderer feilene opp mot jobben du gjør, og om de gjelder sentrale arbeidsoppgaver. Det er også viktig hvor store konsekvenser feilene får, og hvor mye skade de fører til, ifølge Skarning.

– En flygers feil betyr selvfølgelig mye fordi at skadevirkningene er så store.

På jusspråket heter det at den ansatte må prestere klart dårligere enn det som kan forventes. 

– Det er først når du ligger markant under det arbeidsgiver kan forvente, at stillingen din kan være i fare.

Prøvetid

Reglene er imidlertid annerledes om sjefen vil avslutte arbeidsforholdet i prøvetiden din, ifølge arbeidsrettsadvokat Nicolay Skarning. Altså de seks første månedene i jobben. 

– Da kan man noe lettere sies opp. For prøvetiden er for å teste om du fungerer i jobben du er satt i, og da er terskelen for å si noen opp lavere, sier Skarning.  

To krav

Våren 2016 fikk en mann i et aksjeselskap sparken fordi sjefen mente han ikke leverte gode nok resultater på jobb.

Han jobbet som møtebooker, og arbeidsgiveren mente han ikke ringte nok potensielle kunder. Det mente de resulterte i for få salg enn det som var forventet.

Sjefen kalte inn til et møte om arbeidsprestasjonene hans, og han fikk sparken samme dag. Mannen tok arbeidsgiveren til retten, og vant både i tingretten og i lagmannsretten. 

Agder lagmannsrett mente sjefen ikke ga tydelig nok beskjed om at han gjorde en dårlig jobb, og heller ikke ga han mulighet til å forbedre seg. 

Det er nemlig to krav som må være på plass før du kan få sparken basert på arbeidsprestasjon, ifølge Skarning: 

  1. Tydelig beskjed om hva som ikke fungerer.

  2. Mulighet til å forbedre seg.

Tillitsvalgte bør inn tidlig

– Hvis sjefen ser at en arbeidstager fungerer for dårlig, så skal de ta det opp, sier Skarning. 

Advokat Nicolay Skarning står i en rettssal med dokumenter og kaffekopp.
Advokat Nicolay Skarning

Den feilen sjefene oftest gjør i oppsigelsessaker, er å ta denne samtalen for seint, mener Skarning. 

– Da får problemet utviklet seg over tid. 

I tillegg må sjefen dokumentere dette, og gi deg en reell mulighet til å bli bedre.

– Om man for eksempel ikke oppnår de salgstallene man krever, må arbeidsgiver hjelpe deg. Enten med mer opplæring eller legge til rette slik at du forbedrer prestasjonen din. 

I tillegg mener han at tillitsvalgte bør tidlig inn i disse sakene for å klargjøre forventningene, og hjelpe deg slik at samtalene med arbeidsgiver blir best mulig. 

– Skal aldri være overraskende

– En oppsigelse skal aldri komme overraskende på en arbeidstaker. Så her gjelder det for arbeidsgiver å være tydelig i tilbakemeldinger til den ansatte.

Det sier Camilla Schie-Veslum, juridisk rådgiver i HR & Ledelse hos Simployer. 

– Er det nok at den ansatte ikke er så flink som arbeidsgiver trodde?

– Nei. Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Det holder ikke at arbeidsgiver kunne ha fått tak i en bedre arbeidstaker fra et annet sted. Det avgjørende er at arbeidstakeren er på et nivå arbeidsgiver med rimelighet kunne forvente.

Om sjefen mener du gjør en dårlig jobb, så må du følges opp med tydelige mål, opplæring og støtte.

– Dette er krevende å stå i, sier hun.

Hvis sjefen din, til tross for et godt oppfølgingsløp, fremdeles mener at du ikke gjør en bra nok jobb, må dere ha et drøftingsmøte før du kan bli sagt opp.

– I drøftingsmøtet skal arbeidstakeren presentere sitt syn før arbeidsgiver trekker seg tilbake og tar en beslutning om oppsigelse.

I drøftingsmøte kan du ta med deg en tillitsvalgt eller en advokat.

– Hvis det i etterkant kommer en oppsigelse som arbeidstakeren mener er usaklig, så bør den ansatte eventuelt vurdere å ta kontakt med tillitsvalgt eller advokat.

Schie-Veslum sier at du skal være klar over at det er korte frister for å kreve forhandlinger og eventuelt gå til søksmål.

Powered by Labrador CMS