Norge mister områder på Svalbard: – Staten må ta kontroll

– Norge har hatt sikkerhetskontrollen over Svalbard i over hundre år fordi Store Norske har lagt bånd på landområder. Den sikkerheten forsvinner nå, sier Svein Jonny Albrigtsen.

Han er mangeårig gruvearbeider, leder for LO Svalbard og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.

Partiet mener at det var riktig å legge ned kulldriften på Svalbard, men Albrigtsen er sterkt uenig.

Han argumenterer med at norsk suverenitet over øygruppa nå blir svekket, og at sikkerheten står i fare.

Mistet store landområder siden Svea-drift

Albrigtsen forklarer at store landområder på Svalbard vil «falle i det fri» når det statseide selskapet Store Norske ikke lenger har aktivitet i områdene.

Store Norske gjør i dag beslag på litt over 1000 kvadratkilometer av øygruppas areal i form av 112 såkalte utmål.

Et utmål er en utvinningsrett gitt av det offentlige til å ta ut mineraler i et område, men retten faller bort hvis området ikke tas i bruk.

I praksis betyr det at når Store Norske ikke gjør undersøkelser eller har gruvedrift i områdene, mister selskapet – og den norske stat – råderetten over disse.

Selskapet har allerede måttet la store områder gå. Et kart fra Store Norske viser at selskapet i 2022 hadde hele 335 utmål, som dekket et areal på mer enn 3100 kvadratkilometer.

I 2026 ser kartet over Spitsbergen ganske annerledes ut: To tredeler av utmålene til Store Norske har falt i det fri.

Det skjedde omtrent fem år etter at den storstilte gruvedriften i Svea-området ble vedtatt stoppet i 2017.

– Åpner for Russland, USA og Kina

Når områdene faller i det fri, kan retten til å ta ut mineraler gå til selskaper fra hvilket som helst annet land som har signert Svalbardtraktaten.

I dag har det russiske selskapet Trust Arktikugol utvinningsrett i et samlet areal på drøyt 200 kvadratkilometer. Blant annet er dette i Barentsburg, hvor selskapet driver kullgruve.

Svein Jonny Albrigtsen er bekymret for andre staters interesse.

– Selskap fra andre traktatland kan ta områdene hvor Store Norske i dag har utmål. De kan ta prøver av en kullforekomst, si «her vil vi ha et utmål» og slå ned en påle før de møter opp hos Bergmesteren og får utmålet, sier Albrigtsen.

Han mener det åpner for at ikke bare Russland, men også USA og Kina, kan ta kontroll over Svalbard.

– Får de et utmål, får de også rett til å bruke fasiliteter som havna og veiene.

– Staten må ta kontroll

Albrigtsen frykter enda mer for sikkerheten etter at Donald Trump viste interesse for Grønland.

– Tidligere ser vi at Russland har utfordret den norske suvereniteten på Svalbard. Nå bør vi også frykte USA og Kina. Hvis ikke Norge har orden i kortene, sliter vi når stormaktene nå har begynt å krangle.

Albrigtsen ser at mange argumenterer med at utenlandske selskaper ikke vil kunne starte gruvedrift på grunn av de strenge vernereglene på øygruppa.

– Gjennom Svalbardmiljøloven kan myndighetene verne områder. Norske selskaper respekterer denne loven, men ikke utenlandske – russiske, amerikanske og kinesiske selskaper anerkjenner ikke vernereglene. De vil vise til traktaten og bergverksordningen, og vil kunne ta seg til rette.

Albrigtsen mener norske myndigheter nå må åpne for ny kullutvinning eller kartlegging av gull eller kritiske mineraler på Svalbard.

Og det bør gjøres i statlig regi.

– Da har vi kontrollen. Når Store Norske ikke lenger driver gruver på Svalbard, får stormaktene fri tilgang.

– Førstemann til mølla

Arbeidsmanden har tidligere skrevet at myndighetene ikke kartlegger om det er mineraler på Svalbard som kan brukes i næringsvirksomhet.

Det er Store Norske som i praksis har stått for denne jobben.

Tidligere sjefgeolog i selskapet, Jørgen Stenvold, mener den manglende kartleggingen skaper geopolitiske utfordringer og på sikt kan true norsk suverenitet og arktisk sikkerhet.

– Jeg synes det er altfor lite oppmerksomhet om mineralforekomster på Svalbard. Forekomstene er jo tilgjengelige for alle traktatland, sier Stenvold til Arbeidsmanden.

Han deler Svein Jonny Albrigtsens bekymring:

– Store Norske har utmål som skulle sikre framtida. Over tid faller disse rettighetene i det fri, og selskaper fra andre traktatland kan få kontroll på mineralressursene – det er førstemann til mølla. Det er en sikkerhetspolitisk utfordring, både i forhold til geografisk kontroll i Arktis og råvaretilgang, sier Jørgen Stenvold.