Tunnelarbeidere puster inn livsfarlig eksos: Nå får de bedre vern

– Det er bra at arbeidsforholdene blir løftet opp, og at vi får bedre forhold.

Det sier Kenneth Jensen (59) til Arbeidsmanden. Han er tunnelarbeider og hovedtillitsvalgt i entreprenørbedriften Implenia Norge.

Nå kommer de strengeste kravene om grenseverdier for dieseleksos hittil. Kravet er innført for å beskytte mot lungekreft og luftveissykdommer.

Utsatte bransjer

Arbeidere som jobber med ferdigstilling av tunneler er en av yrkesgruppene som er mest utsatt for dieseleksos i Norge, ifølge STAMI.

Tunnel regnes som et av de mest utsatte arbeidsmiljøene fordi eksosen blir stående i lufta.

Arbeidstilsynet skjerper nå grenseverdiene for dieseleksos i tunnel.

Gruve-, tunnel- og bergverksdrift har hatt unntak frem til 21. februar 2026. I andre bransjer trådte grenseverdien i kraft allerede i 2023.

Nå må bransjen ned på 0,05 mg dieseleksos per kubikkmeter luft. De nye reglene gjelder fra 21. februar.

Dieseleksos er en aktuell problemstilling i alle bransjer hvor det brukes kjøretøy, maskiner og utstyr med dieselmotorer.

Dette kan være i anleggsvirksomhet, bergverksdrift, transport, jordbruk og skogbruk, industri og sjøfart.

– Arbeidsgiver må følge bedre med

Kenneth Jensen har jobbet i tunnel i tre tiår. Han er glad for de nye, strengere kravene, men understreker:

– Arbeidsforholdene har blitt mye, mye bedre de siste årene, sier han.

Jensen mener den nye grenseverdien gjør ansvaret tydeligere.

– Arbeidsgiver må følge bedre med og holde seg innenfor kravene, sier han.

Han beskriver en bransje som allerede har bedre luft enn før, med renere motorer og mer elektriske maskiner.

Jensen tror at i alle fall de store riksentreprenørene vil følge kravene.

– Gruve er en helt annen verden

John Magne Hansen, prosjektleder i Fauskebygg, har erfaring fra jobb både i tunnel og i gruve.

– Dieselproblematikken er ikke stor, spesielt ikke i gruve. Der er maskinene ordentlig tilpasset i dag, med mye elektrisk. Det er en helt annen verden enn i tunnel, sier han.

Han understreker at gruvebransjen er godt forberedt på strengere krav.

– Vi var kommet ganske langt i gruveverdenen før denne nye grenseverdien.

Får støtte fra Vegvesenet

Hansens vurderinger deles av Per Fjeldal i Statens vegvesen, som har ansvar for elektrifiseringen av anleggsplassene i Vegvesenet.

– Vi kan konstatere at gruveindustrien har kommet lenger enn tunnelbransjen, og det er naturlig å følge deres eksempel, sier Fjeldal i en pressemelding.

Han peker på at elektriske maskiner gjør det mulig å fjerne eksosproblemet nesten helt.

Kan gi raskere utskifting av dieselmaskiner

Nå som teknologien er moden og tilgjengelig, bør det å nærme seg nullutslipp ved tunnelproduksjon være et mål, mener Vegvesenet.

De viser også til at Enova har laget en støtteordning som skal gjøre det lettere å gå over til elektriske anleggsmaskiner.

Strengere krav og støtteordninger fra Enova trekker i samme retning: mer elektrisk drift, mindre diesel.

Elektriske rigger, hjullastere og gravemaskiner gjør det lettere å holde seg under den nye grensen – uten enorme ventilasjonsanlegg.