Arbeidsfolk må ha råd til å leve

Hun hopper over måltider og legger seg sulten for at barna skal få nok mat. Hun er i jobb, men når regningene er betalt, strekker ikke pengene til. Slik skal ingen måtte ha det.

Nylig snakket jeg med en alenemor som fortalte om denne hverdagen. Hun er avhengig av bil for å komme seg på jobb.

Den gamle dieselbilen er det hun har råd til, men drivstoff og daglige bompasseringer tar av en allerede trang økonomi. Samtidig ønsker barna å delta på aktiviteter sammen med vennene sine.

Å få nok mat handler om helse og krefter til å stå i jobb og ta vare på familien. En trang økonomi kan også stenge mennesker ute fra sosialt fellesskap.

Ingen skal måtte skamme seg over å ha dårlig råd. De skal møtes med respekt og tiltak som gjør hverdagen tryggere.

Etter over 30 år som tillitsvalgt i transport har jeg lært at tillit bygges gjennom handling. Når folk forteller hvordan hverdagen faktisk er, må erfaringene deres få betydning for beslutningene vi tar.

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen lavere skatt på arbeid og viderefører støtten til billigere månedskort. Det er gode tiltak. Men hjelpen må merkes også hos dem som har minst igjen etter at regningene er betalt.

Samtidig foreslår regjeringen å øke Norgespris fra 40 til 45 øre per kilowattime før moms. Det er en økning på 12,5 prosent.

Jeg støtter kritikken fra LO-leder Kine Asper Vistnes og Fellesforbundets leder Christian Justnes. Norgespris er et viktig grep for å gi folk økonomisk trygghet. Da bør regjeringen holde fast ved dagens prisnivå.

Når vi kjemper for bedre kjøpekraft gjennom lønnsoppgjørene, må politikken trekke i samme retning. Familier som allerede sparer på maten, trenger ikke enda en høyere regning.

Et billigere månedskort hjelper lite når bussen ikke går når arbeidsdagen begynner. Staten, fylkeskommunen og kommunen må sørge for at folk har råd til arbeidsreisen.

Bomtakster og kollektivtilbud må ses i sammenheng med lønna folk skal leve av og arbeidstidene de faktisk har. Vi kan ikke forutsette at alle har råd til en nyere bil.

Regjeringen foreslår også økte midler til inkludering av barn og unge. Det er positivt. Kommunene må sørge for at innsatsen gir konkret hjelp til familiene som trenger den.

Deltakeravgifter og nødvendig utstyr må dekkes for barn som ellers blir stående utenfor. Ordningene må være enkle å bruke, uten at barna føler seg stemplet.

Som Ap-politiker og fagforeningsleder forventer jeg at vi går foran.

Regjeringen, Stortinget og kommunene må sette av penger og sørge for at hjelpen når fram. Vi må ta ansvar for at folk får en tryggere hverdag.

Når utryggheten vokser, må fellesskapet bli sterkere. Det må alenemora jeg snakket med, kunne merke i sin egen hverdag.

Arbeidsfolk må ha råd til å leve. Ingen skal måtte gå sulten til sengs etter en dag på jobb.