Ekte mennesker og ekte industriarbeidsplasser

På FriFagbevegelse 15. oktober presenterer Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, et feilaktig bilde av mine synspunkter.

Og i beste fall et lite nyansert og snevert bilde av virkeligheten for norske og europeiske industriarbeidere, både til havs og til lands.  

Norge er en liten og åpen økonomi, og vår desidert viktigste handelspartner er Europa og EU.

Industriarbeidsplasser rundt om i hele Norge er avhengig av at Europeisk industri lykkes. Uten våre viktigste europeiske handelspartnere vil norsk industri bli alvorlig svekket og i verste fall gå tapt. 

Jeg er leder for LOs største eksportforbund, med over 80.000 medlemmer, som har sin arbeidsplass innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk.

Samlet sett representerer de bedrifter og bransjer som står for 80 prosent av norsk eksportverdi. 

For noen uker siden deltok jeg på Industrikonferansen i Bodø. Her beskrev generalsekretær Judith Kirton-Darling i IndustriAll Europe alvoret da hun innledet om det store bildet for verden og industrien.

Situasjonen er særlig alvorlig i Tyskland, der blant annet bilindustrien er hardt rammet. Men krisen gjelder også andre land og deler av europeisk industri 

Hver uke forsvinner det over 3000 industriarbeidsplasser i Tyskland alene!  

Dette tilsvarer at årlig mister om lag 156 000 – 182 000 mennesker sin arbeidsplass. Til sammenligning er dette dobbelt så mange som hele Finnmarks befolkning (156 436), eller hele befolkningen i Troms (171 021).   

Når jeg snakker med mine fagforeningskollegaer i Tyskland og Europa er det klar tale om at de allerede i dagens situasjon har for lite energi, og som en følge av knapphet på olje og gass, går prisene opp.  

Hvis Norge sluttet å levere energi, ville dette resultert i en ytterligere forverret situasjon i Europa, med økt arbeidsledighet og kroken på døra for bedriftene.

Hvis Europa mister sin konkurransekraft, vil dette få store konsekvenser også for norsk næringsliv. Store deler av norsk industri er tett integrert i europeiske verdikjeder – omtrent 90 prosent av alt vi eksporterer går til Europa. 

Europa er vårt viktigste marked, og mister vi kunder der vil dette få alvorlige konsekvenser for norske industribedrifter, både til lands og til havs, som er avhengig av å selge sine varer til Europa.  

I tillegg må man ikke gå i den fella at man tror at alle jobber i olje- og gassnæringen er på plattformer og skip langt til havs. Ved både verft og verksted vil lysene slukkes fort uten aktivitet i olje og gass. 

Det finnes ansatte innen olje og gass i de langt fleste kommunene i Norge. Inklusive i Karoline Andaurs fødeby Haugesund og i Oslo hvor hun har kontor. Mange av dem vil jobbe med prosjekter i Arktis.

Det er ikke slik at det er bare de som er langt til havs som får noe å gjøre.