EUs fjerde jernbanepakke: Dette var julegaven folket ikke ville ha

Julaften 2023 var siste anledning til å direktetildele persontogruter uten en forutgående anbudsprosess.

Fra nå av gjelder de obligatoriske konkurransekravene i EUs fjerde jernbanepakke fullt ut. Norge har ikke fått unntak.

Dette var julegaven fra EU folket ikke ville ha. En undersøkelse utført i 2020 viste at 6 av 10 var imot anbudstvang på jernbanen. Ap og Sp var uttalte motstandere av å innføre EUs jernbanepakke i Norge, og vant utvilsomt mange stemmer på det ved stortingsvalget i 2021.

Jernbanepakka ble likevel presset igjennom i EØS-komiteen – etter at Erna Solberg hadde tapt valget.

Følgelig ville regjeringa ifølge Hurdalsplattformen «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke».

To år seinere viser det seg at ingen slik dialog har funnet sted.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) hadde knapt satt seg på taburetten før han overfor Aftenposten avlyste nærkamp med EU i EØS-komiteen.

Før jul 2021 var Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant flertallet som avviste et forslag om å ta initiativ i EØS-komiteen, fellesorganet for EU og EFTA-statene, om å oppheve det tidligere vedtaket om innlemmelse av jernbanerettsaktene i EØS-avtalens vedlegg. Først skulle man vurdere «mulighetsrommet» for å gjennomføre egen politikk innenfor et regelverk som blokkerte for denne politikken.

Mulighetsrommet ligger i å forhandle fram varige unntak. Men ingen kan forvente at EU vil diskutere unntak fra jernbanepakka hvis norske myndigheter ikke tør kreve det.

På jernbanen kan det være fatalt å blinke med rødt og grønt samtidig. Var Hurdalsløftene en signalfeil?