Lønnsoppgjøret 2022
Kommuneoppgjøret starter onsdag: Så mye har du allerede fått i lønnsøkning
Fagforbundet og LO kommune krever økt kjøpekraft for sine medlemmer. En del av pengene har de kommuneansatte allerede fått.
JOBB
Allerede før oppgjøret starter på onsdag, har de kommuneansatte fått en årslønnsvekst på 1,6 prosent.
Grunnen til dette er at lønnstilleggene ikke blir gitt fra 1. januar, men senere på året. Mange tillegg blir gitt fra 1. mai, og i fjor ble det også satt av penger til lokale forhandlinger som ble gitt med virkning fra 1. oktober.
Dette har gitt et såkalt overheng som er beregnet til 1,6 prosent. Dette skal regnes inn i det totale økonomiske rammen det forhandles om.
Frontfaget forklart: Hvordan kan fire kroner ekstra i timen bli til 3,7 prosent?
Økt lønn før forhandlingene
Desto senere på året lønnstilleggene blir gitt desto større blir overhenget. Forklaringen er at lønnstillegg som gis sent på året, gir en større forskjell på den lønna du har 31. desember og gjennomsnittslønnen for hele året.
Et eksempel (som ikke har noe med tall fra fjorårets eller årets oppgjør å gjøre) kan illustrere dette slik: Når året begynner har du 400.000 i lønn. Fra 1. juli får du et lønnstillegg på 10.000 kroner. Ved utgangen av året har du altså en lønn på 410.000 kroner, mens gjennomsnittet for hele året er 405.000.
Uten å ha fått et eneste lønnstillegg året etter, vil du likevel ha en gjennomsnittslønn for hele året som er 5000 kroner mer enn året før. Det er dette som kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått før lønnsforhandlingene starter.
Kommentar om lønnsoppgjøret: «Slik fungerer norsk lønnsdannelse på sitt beste når det utvises kollektiv fornuft»
Faktiske kostnader
I tillegg skal såkalt glidning regnes inn i den totale rammen det forhandles om. Glidning er forskjellen på det forrige lønnsoppgjør var avtalt å koste arbeidsgiverne og det som oppgjøret faktisk kostet. Dette blir beregnet i etterkant av oppgjørene. For eksempel kan mange ansiennitetsopprykk bidra til at lønnskostnadene for arbeidsgiver blir høyere enn avtalt.
Foran oppgjøret i år har Teknisk beregningsutvalg (TBU) beregnet glidning for hele KS-oppgjøret til 0,5 prosent. Også det skal regnes inn i den totale rammen det skal forhandles om.
Lavere overheng i Oslo
Oslo kommune er et eget tariffområde med lønnssystem som er forskjellig fra de andre kommune. Her har det ansatte fått 1,12 prosent av den totale lønnsrammen før forhandlingene starter onsdag 20. april.
Lønnsglidningen er på 0,2 prosent i hovedstaden.
Mye delt: Mange av de ansatte er lavtlønte. Se hva toppene i varehandelen tjener
Fagforbundet krever økt kjøpekraft
Hvis vi forutsetter at kommuneoppgjøret forholder seg lojalt til normen fra frontfagsoppgjøret med en økonomisk ramme på 3,7 prosent er det altså 1,6 prosent av den økonomiske rammen igjen å forhandle om.
Ved mellomoppgjøret i fjor fikk Fagforbundets medlemmer et generelt kronetillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner fra 1. mai. I tillegg ble det gjennomført lokale forhandlinger med eventuelle tillegg fra 1. oktober.
Overheng og glidning skal regnes med når resultatet av forhandlingene skal måles opp mot forventet prisstigning som i år er anslått til 3,3 prosent. Med en normgivende ramme fra frontfaget på 3,7 prosent skal det med andre ord være fullt mulig å nå det uttalte målet til LO Kommune om å sikre alle medlemmene reallønnsvekst, det vil si at lønningene øker mer enn prisene.
– Målet er forbedret kjøpekraft til alle, sier forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord. Fagforbundet krever like kronetillegg, altså at flest mulig får det samme beløpet i lønnsøkning. Det gjør at de som tjener minst, kommer bedre ut enn grupper som ligger høyere i lønn.
– På den måten løfter vi fra bunnen, og alle får sin del av den økonomiske veksten, sier hun.
I et intervju med VG sier hun at forbundet har fått illevarslende svar i en medlemsundersøkelse. Svarene forteller at prisveksten etter Putins angrep på Ukraina, får store konsekvenser.
59 prosent sier at de i stor eller svært stor grad har måttet endre måten de lever på, fordi prisene har gått opp.
51 prosent svarte at de i stor eller svært stor grad har måttet endre ferieplanene sine som følge av økte priser.
Undersøkelsen ble gjennomført i mars, med vel 7700 medlemmer.
– Det betyr mange nå teller på knappene: Har de råd til å ta med familien på kino eller fritidsaktiviteter? Det er de med laveste inntektene som nå får den største trøkken og som må få hjelp i vårens oppgjør, sier hun i intervjuet.
Denne skaper debatt: Bussjåførene har ennå ikke fått det de streiket for i 2020
KS: Frontfaget er normen
I forrige uke holdt kommunenes interesseorganisasjon KS en pressekonferanse i forkant av kommuneoppgjøret. Direktøren for arbeidsliv og Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, brukte mye tid på å fortelle hvor viktig han synes det å holde fast ved frontfagsmodellen.
Slik forhandlingslederen i KS uttalte seg på pressekonferansen, vil det være uaktuelt for KS å gå ut over den rammen som frontfaget blir enige om: – Hvis noen utdanningsgrupper skal løftes ekstra, vil dette bety at noen andre grupper får mindre, sa han.
– Det er blitt hevdet av andre forbund at lønnsforskjellene i kommunesektoren er for små. Men hvor rimelig er det at medlemmene i Fagforbundet skal betale for at andre skal få mer. I våre øyne stemmer det ikke i det hele tatt, sier Mette Nord.
– Det er de med de laveste inntektene som rammes mest når bensinprisene går til himmels, når rentene stiger og når prisen på handlekurven går opp. Derfor er det de som må prioriteres i oppgjøret i offentlig sektor i år. De må bruke prosentvis mye mer av sin lønn til de økte kostnadene, enn de som tjener mer, sier Nord i VG-intervjuet.
På Fagforbundets hjemmeside understreker hun at medlemmer i Fagforbundet selvfølgelig skal ha like mye som konkurrerende forbund får.
