Nye tall: 106.000 jobber ufrivillig deltid

713.000 jobber deltid i Norge.

Det viser 2025-tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i dag.

Til sammenligning jobbet 712.000 deltid i Norge i 2024. Tallene er med andre ord ganske stabile.

Et kvinnedominert problem

Mange av dem jobber innenfor helsesektoren og er medlemmer av Fagforbundet.

– Det er et paradoks at de klarer å lyse ut hele stillinger i mannsdominerte yrker i privat sektor, men ikke i offentlig sektor der det jobber flest kvinner, sa Helene Harsvik Skeibrok, Fagforbundets leder, i et intervju med Fagbladet tidligere i februar.

Bekjempelse av deltid har vært en viktig sak for forbundet i mange år.

Skeibrok venter nå i spenning på to dommer om overtidsbetalt for deltidsansatte. De skal etter planen komme denne måneden.

– Jeg synes disse medlemmene er sterke, sier hun om de ansatte som har tatt sakene om deltid til retten.

– De kan virkelig være med å gjøre en endring i norsk lov framover. Det er ikke småtteri, sier Skeibrok.

Mange ønsker høyere stilling

106.000 av de som jobber deltid, ønsker å jobbe mer enn de i gjør i dag, viser SSBs ferske tall.

I prosent utgjør dette 14,9 prosent.

Dette omtales ofte som ufrivillig deltid.

Går man nærmere inn i tallene, ser man at andelen er enda høyere blant kvinner i alderen 25-39 og 40-54 år.

Her er prosentandelen på henholdsvis 21,2 og 17,7 prosent.

66.000 av alle som jobber ufrivillig deltid har bedt arbeidsgiver om høyere stillingsprosent uten å lykkes.

Dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid.

Deltid er også mest utbredt i de bransjene der mer enn halvparten er kvinner, som i helse og omsorg.

Arbeidskraftundersøkelsen viser også at ufrivillig deltid er mest utbredt blant dem med utdannelse på grunnskolenivå, etterfulgt av videregående nivå, som fagarbeidere.