Nå kan flere få erstatning for skader på jobb: – Enormt gledelig

Skader du deg i jobben, kan du ha rett på erstatning.

Et vilkår har vært at skaden må ha skjedd på grunn av noe uventet eller en belastning som ikke er vanlig i yrket du har.

Derfor har mange skader folk pådrar seg på jobb, falt utenfor ordningen.

Nå har stortinget vedtatt lovendringer som vil gi flere rett til erstatning, påpeker Henriette Jevnaker, første nestleder i LO.

Prinsippet om at hendelsen må være uventet og usedvanlig fjernes. Det skal sikre ansatte i risikofylte yrker.

– Det er enormt gledelig at dette er kommet på plass. Det kan ikke være slik at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre, sier Jevnaker.

Erstatning skal også kunne gis når arbeidstakeren er pålagt realistisk trening eller i sitt vanlige arbeid utsettes for fare.

Loven gjelder ikke for skader eller sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse.

– Viktig for sosialarbeidere

Endringene i folketrygdloven som Stortinget har vedtatt, er veldig viktige for sosialarbeidere og andre som lever med langvarige belastninger og vold og trusler i arbeidslivet, påpeker Jevnaker.

– Hva er det viktigste i lovendringen?

– Det ene er at vi får en utvidelse av begrepet arbeidsulykke. Det andre er at det tydeliggjøres hvem som har bevisbyrden ved sykdom, sier Jevnaker.

Flere vil ha rett til å få godkjent yrkesskade, påpeker hun.

– Lovgiver mener nå at en yrkesskade kan skyldes egenskaper eller risiko ved arbeidsstedet. Det spiller altså mindre rolle om hendelsen man utsettes for kan regnes som normal i arbeidet, sier hun.

Dette har særlig betydning for de som jobber innen helse- og barnevern.

– Dette er viktig prinsipielt fordi man tar på alvor de som jobber i høyrisiko-yrker for skade. De som har jobbet ved for eksempel barnevernsinstitusjoner har hatt et svakere vern fordi belastningen de utsettes for er blitt ansett som normal, sier hun.

Hun mener den nye loven har realistiske og rettferdige kriterier for hva som kan regnes som yrkesskade og sykdom.

Les også: Ida ble forsøkt kvalt på jobb – fikk ikke dra hjem

Bevisbyrden

Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt til å registrere alle personskader, varsle Arbeidstilsynet og politiet ved alvorlige ulykker, samt sende skademelding til Nav ved skader som kan gi rett til yrkesskadedekning.

Jevnaker påpeker at loven og lovproposisjonen legger opp til en omvendt bevisbyrde enn det som har vært praksis til nå: Nav får bevisbyrden.

– For å kunne nekte ansvar og avslå søknad om yrkesskade, må det bevises at det er mer sannsynlig at det foreligger annen årsak til skaden/sykdommen enn arbeidet. Dette innebærer at man snur bevisbyrden og styrker rettsposisjonen til arbeidstakere, sier Jevnaker.

– Hvem har ansvar for å melde yrkesskade?

– Det er helt tydelig: Dette er arbeidsgivers ansvar, sier Jevnaker.

Likevel bør arbeidstaker selv, eventuelt tillitsvalgte, påse at dette er gjort for å være sikker på å ikke miste eventuelle rettigheter, minner Jevnaker om.

Psykisk belastning

Det skal etableres et utvalg for yrkessykdom som skal jevnlig skal oppdatere listen over sykdom og skader som gir rett til dekning.

Utvalget skal også gi råd om nye sykdommer som skal gi rett til dekning.

– Dette har ikke vært revidert på femti år, og det i seg selv er en seier, sier Jevnaker.

– Vil psykisk belastning kunne anerkjennes som skade?

– Psykiske lidelser som Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og relevante belastninger som utvikler seg til sykdom over tid, vil kunne bli fanget opp og vurdert av utvalget. Dette vil gi vesentlig bedre vern for dem som er i relasjonsyrker, mener Jevnaker.

Ifølge dagens regelverk får man normalt avslag på yrkesskade dersom lidelser har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

– Hva vil du si til dem som kjemper for å få godkjent en yrkesskade?

– Jeg er lei meg for dem som er skadet og som står i en kamp for å bli tilkjent erstatning. Jeg har stor forståelse for at det er en vanskelig situasjon. Det skal være trygt å gå på jobb for alle. Samtidig er jeg glad for at vi nå sikrer bedre lovverk for framtiden, der arbeidstakere får et langt bedre vern. Vi står på skuldrene til mange som har fortalt sine historier og som har vist hvor viktig det er å få et bedre lovverk.

– God laginnsats

Ina Alvilde Rangønes Libak i FO-ledelsen er svært fornøyd med at det er vedtatt bedre lovverk for yrkesskade.

– Jeg vil gi honnør til FO-medlemmer som har meldt saker til oss, som har skrevet innlegg og som har delt sine historier, sier hun.

Libak fulgte debatten i stortingssalen og synes det var fint at politikerne henviste til folks historier om yrkessykdom og skade.

– Det er vanskelig å fortelle om belastninger fra jobben. Regjeringen har lytta til folk, og også til fagforbund og foreninger. Vi er mange som har kjempet for å få et bedre lovverk, sier hun.

Den viktigste endringen mener hun er at man nå går bort fra kriteriet om at det må være en akutt hendelse som gir skade.

– Nå anerkjenner lovgiver i større grad at skade kan oppstå fra belastninger fra jobb. Det betyr at flere kan inkluderes i å få tilkjent yrkesskade, sier Libak.

– Betyr det at langvarige belastninger vil kvalifisere som yrkesskade?

– Hver enkelt sak vil bli vurdert. Hvordan loven skal praktiseres blir opp til tolkning. Men selve ramma blir bedre, sier hun.

Hun understreker at for FO er det ikke slik at de nå klapper i hendene og sier at «da er den saken løst». FO kommer til å være på ballen, lover hun.

– Nå begynner jobben. Det er gjerne slik at man feirer den ene dagen, men på dag to drøfter vi hvordan vi kan gå dypere inn i dette og bruke det.