Tidligere kriminelle: Derfor vil vi jobbe med barn og unge

I høst kom nyheten om at kriminelle har inntatt sentrale roller i private barnevernsinstitusjoner. 

– Rapporten viser en risiko for at kriminelle nettverk får ansvar for sårbare barn og unge, og den viser risiko for at i utgangspunktet lovlige inntekter fra velferdstjenester går til kriminelle nettverk, sa Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Men hva med dem som har et kriminelt rulleblad og som jobber med barn og unge? 

Christian René Wold er redd skriveriene om kriminelle i barnevernet vil gjøre det vanskeligere for folk med samme bakgrunn som ham selv.

– Det første jeg tenkte da jeg hørte nyheten, var: Dette kan ødelegge mye for erfaringskonsulenter og andre med en kriminell bakgrunn som jobber med barn og unge.

Christian René Wold

Tidligere kriminell. Ble i 2006 dømt for banksvindel.

Begynte på sosionomstudiet i 2010.

Har jobbet med å følge opp unge mennesker i Nav siden 2013.

Driver de frivillige organisasjonene Skamløs og Asfaltkrigerne, som jobber med ungdom.

En grenseløs i Oslos underverden 

Wold har vært hardkokt kriminell. I sju år var han en sentral og grenseløs figur i Oslos underverden med rus og narkotika. I 2006 ble han dømt for banksvindel. 

Oppholdet i fengsel ble en befrielse. Han fikk faste rammer og rutiner.

Wold oppdaget at han var glad i å lese og skrive, og han ble til stor hjelp for andre innsatte. 

«Du er jo nesten en fengselssosionom», sa en til ham en dag.

Ja, kanskje det, tenkte Wold.

Høsten 2010 startet han på sosionomutdanninga i Oslo. Nå er han sosionom og bomiljøarbeider i Oslo. Han har ansvar for å følge opp unge mellom 18 og 30 år.

Wold har også startet to frivillige organisasjoner som jobber med forebygging av kriminalitet blant unge.

– Gjør den kriminelle bakgrunnen deg til en bedre sosionom?

– Ja, det vil jeg si. Vi som har denne bakgrunnen kjenner mekanismene i kriminelle miljøer og hva som trigger de unge. Det kan du ikke lese deg til.

Han opplever at han har lett for å komme i kontakt med ungdommer som lever på kanten.

– De blir raskt trygge på meg. Jeg vil si at de hører 80 prosent mer på meg på grunn av bakgrunnen min.

Han ser på faglært kunnskap, en akademisk grad, som et stort pluss. Men:

– Det er et stort sprik mellom teori og praksis. Vi kan gjøre en jobb som de som ikke har kriminell bakgrunn ikke kan gjøre. Vi kjenner gatas språk og koder.

Vet hvor skoen trykker 

Stian Lid er kriminolog og forsker ved OsloMet. Han har blant annet forsket på forebygging av kriminalitet.

Lid mener bakgrunnen som kriminell kan ha en positiv effekt i møte med ungdommer som lever i randsonen til kriminalitet.

– De har en helt annen innsikt i den kriminelle verden enn andre fagpersoner og kan lettere oppdage noen former for risikofaktorer og bekymringstrekk hos ungdommene, sier Lid.

I forskningen har han og kollegene spurt ungdommer på Oslos østkant hva de mener.

Ifølge Lid trekker de fram at de vil ha hjelp av personer som forstår deres situasjon, som gjerne har vokst opp i samme miljø og bydel.

– Da kan det tenkes at ungdommene selv opplever at fagpersoner med kriminell bakgrunn har bedre forståelse for deres situasjon og vet hvor skoen trykker, sier Lid.

Dessuten, de som har vært i et kriminelt miljø og som har klart å ta en utdanning og fått livet på rett kjøl, kan være gode forbilder, spesielt for ungdom som er langt inni den kriminelle verden.

– De kan vise at det er mulig å komme seg ut av det.

– Alle kan gå på trynet 

Det er 13 år siden Christian René Wold var ferdig utdannet sosionom. Fra å ikke ha tro på seg selv, eller at han noen gang skulle få mulighet til å kjøpe bolig eller få lappen, har det meste falt på plass de siste årene.

– Det tar kanskje litt tid, men jeg har vist at det går an. Alle kan gå på trynet. Derfor er det viktig å gi folk en ny sjanse.

Sin egen historie bruker han som inspirasjon når han snakker med unge som er involvert i kriminalitet. 

– Hvordan bør arbeidsgiver legge til rette dersom man ansetter noen med kriminell bakgrunn som vil starte på nytt?

– Jeg tror det er viktig å bli sett på som likeverdig og en ressurs. Så tror jeg det er bra å være ærlig på forventninger og ha en dialog underveis. 

– Hvis arbeidsgivere klarer det, er jeg sikker på at de får inn en stor ressurs i arbeidet med ungdom.

Se opp for dobbeltliv 

Wold er nøye med å skille mellom folk som har lagt det kriminelle livet bak seg og de som fortsatt lever et dobbeltliv.

– Jeg tenker man kan bli enda strengere med vandelsattester, at det må leveres oftere til arbeidsgiver enn i dag.

– Hvilke risikoer tar arbeidsgiver ved å ansette tidligere kriminelle?

– Det er selvfølgelig en risiko at de kan falle tilbake til kriminalitet. Men her tenker jeg at oppsiden, med den erfaringskompetansen man får, er verdt risikoen.

Han gir et tips:

– Det er verdt å følge med på noen ting, som om de har flere mobiltelefoner eller plutselig mye fravær. Da blinker varsellampene.

Beryktet gjengleder 

Ghulam Abbas (49) var kjent som beryktet gjengleder i det kriminelle miljøet, omtalt som Gudfaren i B-gjengen.

I dag er han i full jobb som miljøterapeut og familieveileder i barnevernet, Alna bydel. 

Noen valgte å satse på ham da han hadde sonet ferdig i fengsel. Han kom ut i 2011. 

Etter soning fikk han jobb i Furuset Forum og etter hvert barnevernstjenesten.

For to år siden var han ferdig utdannet sosionom. I dag holder han på med master. 

– Jo, jeg er kanskje kjendis på Furuset. Men jeg er gått ut på dato. Det er sånn jeg liker å se det. 

– Hvordan kan du bruke den kriminelle fortiden positivt i jobben? 

Ghulam Abbas

Tidligere leder av B-gjengen i Oslo. Han ble i 2009 dømt for organisert kriminalitet. 

B-gjengen var aktiv på 1990- og inn på 2000-tallet. Drev med narkotikakriminalitet og torpedovirksomhet. 

Utdannet seg til sosionom etter soningen. Jobber med ungdom og miljøarbeid og holder foredrag om kriminalitet, utenforskap og gjengmiljøer. 

Journalist Kjetil Østli har skrevet historien hans i boka Gudfaren, utgitt i 2022.

Kilde: Gudfaren 

– Gatekapital og livserfaring er min styrke. Jeg har blikket. Jeg har antenner for å fange opp utenforskap, fordi jeg har følt på sårbarhet. Jeg kan se mennesker i situasjoner hvor de har det vondt. Det er erfaringsbasert kompetanse, som noen ganger trumfer teori. 

Politiattest uten vold og sedelighet 

Det kreves politiattest for å jobbe med barn og unge. Hvorvidt man kan eller bør jobbe med aldersgruppen handler om hva som fremkommer i attesten. 

Det handler blant annet om noen typer kriminalitet som diskvalifiserer fra en stilling, som dom for vold og sedelighet. 

– Jeg hadde ikke noe av det, sier Abbas.

Fra møterommet i bydelshuset ser han ut på nabolaget der han vokste opp og bor. 

– Når du er ute i miljøet, hva ser du etter?

– Jeg jobber ikke lenger oppsøkende, men jeg bor her. Da jeg jobbet oppsøkende, som jeg gjorde i mange år, så jeg etter hvem som henger, og jeg gikk til stedene jeg hang sjøl, T-banen, klubber, steder hvor det er mulig å gjemme seg litt.

De første årene jobbet han oppsøkende med ungdom, blant annet som barne- og ungdomsarbeider. Nå er han i en stilling der han først og fremst gir veiledning til foreldre. 

– De fleste foreldre kan dra nytte av veiledning, av å lære nye strategier som kan gjøre dem stødig i foreldreskapet. Jeg forsøker å gjøre en god jobb der. 

Gått ut på dato 

– Er det en belastning i jobben med fortiden du har?

– Ikke i dag. Jeg lar det ikke bli en belastning. Men noen vonde ting vil alltid sitte igjen. 

– Har du opplevd motstand mot at du som har vært kriminell skal gi hjelp? 

– Foreløpig ikke. Hvis familier kjenner meg igjen og det blir vanskelig, så sier jeg at de har full rett til å velge andre. Det kan jo være sånn, «hei, dette blir for nært», det kan jo være noen familier jeg kjenner såpass. En gang følte jeg på det selv, sier Abbas. 

Når det er en sak med et slags alvor, vil han også være sikker på at de kan stole på ham. 

– Barnevernet har også negativt stempel. Men jeg føler at familier har tillit til meg fordi jeg er fra området. Vi som har lokal tilhørighet har bidratt til økt tillit, sier han. 

– Opplever du at arbeidsgiver alltid har stolt på deg?

– Jeg kan ikke gå bort fra at jeg har levd et liv. Men jeg er forbi det stadiet at jeg kjenner på at folk er skeptiske. Sånn var det kanskje i begynnelsen. Nå er det gått mange år. 

Barnevernsleder er positiv 

Guro Owren, barnevernsleder i Alna bydel er arbeidsgiver for Ghulam Abbas og forsvarer ansettelsen av en «tidligere kriminell». Han er ansatt fordi han er sosionom. 

– Jeg liker ikke begrepet tidligere kriminell. Skal man bruke begrepet må man definere kriminell. De som har sonet sin straff og betalt sine bøter til staten, har gjort opp for seg. Da skal de rehabiliteres. Det gjelder også for en tidligere gjengleder, påpeker hun. 

Hun påpeker at det finnes mange former for kriminalitet – bedrageri og trafikkovertredelser – og at det finnes folk som begår straffbare handlinger som de ikke forteller om. 

– Men selvsagt må vandelsattesten være i orden, sier Owren. 

Ingen ting av det Abbas har sonet for diskvalifiserer ham fra å jobbe i barnevernet.

– For meg er Abbas en dyktig miljøterapeut med pondus, stedskunnskap og egne barn. Han vet hva det er å være marginalisert. Han jobber ikke her fordi han har erfaring fra å være kriminell. 

Hun mener det er en fordel at han er profilert. Det han sier har en tyngde, mener hun. 

– Erfaring på alle livets områder vil alltid være en styrke når man skal møte en blandet befolkning. Det handler om hvem vi er som mennesker. 

Medfører noen risikoer 

Kriminalitetsforsker Stian Lid er klar på at det medfører noen risikoer å ansette folk med tung kriminell bakgrunn.

– Det aller viktigste er at de har et avklart forhold til sin bakgrunn og at de har kuttet kontakt med kontakter og tidligere nettverk. Det må ikke være noen tvil om hvilken side de tilhører, sier Lid.

Han mener det er en fordel om det har gått en tid siden de var aktivt kriminelle. Om de er skikket til å jobbe med barn og unge, er opp til arbeidsgiver å vurdere. 

– At kriminelle nettverk er villige til å infiltrere barnevernet og andre kommunale tjenester, viser hvor viktig det er at arbeidsgiver gjør en grundig jobb når de ansetter folk. De må være trygge på at tidligere kriminelle har brutt med fortida og er personlig egnet til å gjøre en god jobb, sier Lid.

Han tror gevinsten kan være stor:

– De kan få inn ansatte med dobbel kunnskap: både fagkunnskap og kjennskap til gatemiljøet. Det gjør dem godt egnet til å drive forebyggende arbeid.

FO-lederen: – Vi bruker erfaringen vår 

Etter at det ble kjent at kriminelle aktører har eid og styrt 16 private institusjoner, har FO-leder Marianne Solberg advart mot at barnevernet drives som butikk.

Hun er redd kriminelle infiltrerer barnevernet og rekrutterer ungdom til å begå straffbare handlinger. Hun er derimot ikke imot at ex-kriminelle jobber med barn og unge. 

Har man lagt noe bak seg, kan erfaringen brukes for å gjøre en bedre jobb, mener hun. 

– Det er et prinsipp i samfunnet at du soner din straff og går videre. Det gjelder også for sosialfaglige yrker, det er ikke yrkesforbud for tidligere kriminelle, sier Solberg.

– Er det risiko ved at tidligere hardbarka kriminelle har sosialfaglige stillinger? 

– Alle som har tatt utdanning innen sosialt arbeid og som jobber med dette, bruker seg selv i jobben. Vi alle har med oss erfaring fra livet. Det at man har opplevd ting i fortida, kan brukes i jobben, så lenge man har et avklart og bearbeidet forhold til det, sier hun. 

Solberg legger til at man selvsagt må være sikker på at ansatte ikke utsetter brukere for risiko eller fare og at arbeidsgiver må tørre å stole på at en ansatt er til å stole på. 

– Vi må følge spillereglene som er. Kommer det bekymringsmelding på en ansatt, så må det følges opp. Vi kan ikke mistenkeliggjøre folk uten videre, sier hun. 

Vil være en trygg voksen 

Abbas startet å jobbe med barn og unge i 2016 og ble ansatt i barnevernet i 2019. 

– Du har fortalt at barnevernet ansatte deg i 50 prosent stilling fordi de så at du hadde kompetanse som de manglet. Hva slags kompetanse var det? 

– Jeg vet hvordan det er å være marginalisert. Jeg har kulturkunnskapen. 

– Hvorfor ble det sosionom?

– Da jeg kom ut, hadde jeg lyst å jobbe med barn og ungdom. Det skjedde under soningen. Jeg følte en indre motivasjon til å hjelpe «gamle Abbas», meg sjøl da jeg var ung. Det kan jeg gjøre ved å hjelpe andre i lignende situasjoner, da kan jeg også hjelpe meg sjøl og bearbeide negative erfaringer som har gjort vondt. Men det var ikke lett å få jobb da jeg kom ut. Noen mente det var for tidlig at jeg skulle jobbe med barn og unge. 

Han starta i Furuset Forum med å involvere seg i arbeid med allidrett. Han tok også fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. 

– Bydelen synes det var tidlig at jeg skulle jobbe for dem, så jeg respekterte avgjørelsen. Jeg ble satt på vent og fikk jobb fem år etterpå i barnevernet. 

– Kan det være vanskelig for dem du har banket opp hvis de skulle møte på deg gjennom denne jobben? 

– Det som skjedde mellom gjengene hadde en egen dynamikk. Jeg har ikke banket opp så mange, heldigvis. Da jeg var rundt 15 år, gikk vi løs på noen uskyldige. Vi skulle lære oss å slåss. Jeg skulle virkelig bedt om unnskyldning. Det er vondt å tenke tilbake på.

– Hvordan er du åpen om fortiden din, samtidig som du skal være et forbilde?

– Jeg tenker ikke at jeg er et forbilde. Det viktigste er å prøve å være en trygg voksen. Ungdom trenger hjelp til grenser, rutiner, konflikthåndtering, sosiale ferdigheter. Vi må vise at vi er der for dem, at vi vil dem vel.

Abbas har fått med seg nyheten om at kriminelle infiltrerer barnevernet, men han har ikke lest artiklene om det.   

– Er du redd for at dere som har vært kriminelle kan bli skvist ut fra arbeid med ungdom?

– Disse nyhetene kan kanskje skape en bølge av skepsis. Samtidig må det være mulig å ha lagt noe bak seg, at man har gjort opp for seg.