95.000 lærere ville ha mer tid til undervisning, men vant ikke frem

Selv ikke på andre forsøk klarte Skolenes landsforbund (SL) og de andre lærerorganisasjonene å bli enige med kommunenes interesseorganisasjon (KS) om en ny arbeidstidsavtale for lærerne.

Første forsøk strandet før jul, og det var en forhandlingsdelegasjon fra SL uten store forventninger som satte seg til forhandlingsbordet igjen i går, 20. januar.

– Bruddet er et faktum, kunne forbundsleder Jon Oddvar Holthe i SL konstatere etter en lang dag med forhandlinger.

Han beskriver arbeidstidsavtalen som den viktigste særavtalen i skolen.

Inn i oppgjøret

Nå blir særavtalen om arbeidstid en del av det kommende hovedtariffoppgjøret i kommunal sektor.

Hovedoppgjør foregår hvert andre år, og da forhandles det om både avtaletekster og penger – i motsetning til lønnsoppgjørene.

Frem til hovedoppgjøret gjelder den gamle avtalen, ifølge en pressemelding fra KS.

– Vi hadde håpet på en konstruktiv løsning, men opplever at svært lite av det vi forhandlet om ble svart ut på en god måte. Vi beklager selvsagt at det ikke ble en løsning, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.

Fristen for å bli enige i hovedoppgjøret er satt til 30. april, ifølge SL.

For stor avstand

Ifølge forhandlerne til Skolenes landsforbund har partene hele tiden stått svært langt fra hverandre.

Forbundsleder Holthe beskrev et kaldt forhandlingsklima da partene møttes i november, og ut fra resultatet av andre forhandlingsrunde ser det ikke ut til at kulda har gitt seg.

– Håpet er at de jenker seg, går inn og forhandler på en normal måte framfor å skulle forandre på hele det systemet vi har i dag, sa Holthe på vei inn i forhandlingsrommet da andre runde startet.

Kjemper mot tidsklemme

– Lærerne står i en tidsklemme som går direkte utover kvaliteten på undervisningen og elevenes læringsutbytte, uttalte Holthe i forkant av forhandlingene.

Håpet var at KS ville komme lærerne i møte, slik at de kan få mer tid til kjerneoppgavene sine – undervisning og opplæring.

I sine krav har SL pekt på at det har kommet stadig flere oppgaver inn i skolen, som det forventes at lærerne skal løse.

I tillegg forstyrres arbeidshverdagen av uklar oppgavefordeling, ifølge forbundet.

De mener også at kontaktlærerrollen har vokst langt ut over ressursene som følger med.

SL har forhandlet sammen med de andre LO-forbundene Creo, Fagforbundet og FO.

Du kan lese kravene deres her.

Mer i takt med tiden

– Skolen har, i likhet med resten av samfunnet, endret seg mye de siste årene. Det gjelder både elevene, lærerrollen og samfunnsoppdraget. Derfor gikk vi inn i forhandlingene med mål om å få til en avtale som er mer i takt med tiden, sier KS' forhandlingsleder Hege Mygland i en pressemelding etter bruddet.

Derfor mener KS det er på tide å endre avtalen, slik at det, ifølge dem, blir enklere for skoler, skoleledere og lærere å løse oppdraget det har fått gjennom lovverket og lærerplanene.

I tillegg er KS veldig opptatt av fullføringsreformen.

Den er basert på et mål om at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030 – en idé som ble lansert av Solberg-regjeringen i 2021.

– Fullføringsreformen stiller helt nye krav til skolen, lærerne og organiseringen av opplæringstilbudet. Skal vi løse dette viktige samfunnsoppdraget, er det nødvendig å se på arbeidstidsavtalen. Her gikk KS inn i forhandlingene med et tydelig oppdrag fra fylkeskommunene. Det står seg fremdeles, fremholder Mygland.