95.000 skoleansatte krever mer tid til undervisning

– Lærerne står i en tidsklemme som går direkte utover kvaliteten på undervisningen og elevenes læringsutbytte. Det kan vi ikke akseptere lenger.

Det sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund (SL).

I dag fortsetter han forhandlingene om en ny arbeidsavtale for rundt 95.000 lærere og skoleledere i grunnskolen, voksenopplæring og videregående skole.

Stor avstand

SL og KS ble ikke enige før jul. I potten ligger KS' største og mest omfattende avtale.

– Dette er den viktigste særavtalen for våre medlemmer, sa Holthe da forhandlingene startet 24. november i fjor

I LO omfatter avtalen også medlemmer i forbundene Creo, Fagforbundet og FO.

På vei inn i dagens forhandlinger rekker forbundsleder Holthe en rask prat. Vi ber ham beskrive forhandlingsklimaet da partene skiltes før jul.

– Vi var langt fra hverandre, og det var litt kaldt mellom partene, sier han.

Om forventninger til dagen sier Holthe at han håper KS vil nærme seg lærerorganisasjonene.

– Håpet er at de jenker seg, går inn og forhandler på en normal god måte framfor å skulle forandre på hele det systemet vi har i dag.

– Står i en tidsklemme

For lærerorganisasjonene er målet å få på plass en avtale som gir lærerne forutsigbarhet og trygghet i deres arbeidshverdag.

SL peker på at det har kommet stadig flere oppgaver lærerne forventes å løse, og at arbeidsdagen forstyrres av uklar oppgavefordeling.

I tillegg har det å være såkalt kontaktlærer vokst langt ut over ressursene som følger med.

Derfor mener forbundet den nye avtalen må legge opp til økt samarbeid om de viktigste oppgavene i skolen – nemlig undervisning og opplæring.

– Tiden er overmoden for en avtale som gir lærere mer forutsigbarhet og reell tid til kjerneoppgavene, sier Holthe.

Du kan lese LO-forbundenes krav her.

Går ut over rekruttering

Når tidsklemma brer om seg i skolene kan det også bli vanskelig å rekruttere nye lærere, mener SL.

– Når arbeidsoppgavene vokser uten at tiden øker, presses lærerne vekk fra det som betyr mest: Å planlegge, undervise og følge opp elevene. Da svekkes hele laget rundt eleven, sier Holthe.

SL kjemper derfor for bedre balanse mellom undervisning og andre oppgaver, tydeligere rollefordeling i skolen og tiltak som tar hensyn til læreres ulike livsfaser.

– Vårt mål er vært en avtale som styrker lærerens arbeidsvilkår og som sikrer kvaliteten i opplæringen, sier Holthe.

En bedre skolehverdag

KS uttaler på sin side at arbeidstidsavtalen, som har røtter tilbake til 1970-tallet, er moden for endring.

De peker på at den ikke lenger er i takt med tiden vi lever i.

– Det er ingen tvil om at vi har et forbedringspotensial, sa forhandlingsleder Hege Mygland i KS før første forhandlingsrunde i en pressemelding.

Feil virkemiddel

For KS har fullføringsreformen vært viktig i forhandlingene. Den er basert et mål om at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030 – en idé som ble lansert av Solberg-regjeringen i 2021.

Frafallet i videregående opplæring skal bli mindre ved å gjøre skoleløpet mer fleksibelt og tilpasset den enkelte elev. For voksne skal det være mulig å kombinere skolen med jobb og familieliv.

– Fullføringsreformen stiller helt nye krav til skolen, lærerne og organiseringen av opplæringstilbudet. Skal vi løse dette viktige samfunnsoppdraget er det nødvendig å se på arbeidstidsavtalen. Her har KS fått et tydelig oppdrag fra fylkeskommunene, sa Mygland den gang.

Dette mener SL og Holthe er helt feil virkemiddel.

– Vi ser det særlig på yrkesfaglig fordypning. Der settes elevene ut i bedrift uten at læreren klarer å følge dem opp. Fleksibiliteten og styringsretten vil slå feil ut for elevene, mener forbundslederen.