Flinke elever vil tape, frykter skoleleder

Hvis det blir færre lærere per elev, frykter skoleleder Linda Gran Kalve-Drøne for elvenes læring.

– Da må undervisningen i større grad legges på et minimumsnivå for at alle elever skal kunne henge med. Dette rammer ikke bare elever som strever, men også sterke elever som trenger faglige utfordringer, fordypning og progresjon, slår hun fast.

Hun er med i nettverket for skoleledere i Skolenes landsforbund (SL), og jobber til daglig som avdelingsleder ved Austevoll ungdomsskole utenfor Bergen.

Færre lærere

Støre-regjeringen har bedt et utvalg se nærmere på hvordan norske kommuner kan få mer ut av pengene sine – den såkalte kommunekommisjonen.

I sin første rapport, som ble presentert 9. januar, foreslår kommisjonen å gjøre endringer i den såkalte lærernormen. Den sier noe om hvor mange lærere det minimum skal være per antall elever (se faktaramme).

Flertallet i utvalget vil fjerne hele normen og gi kommunene pengene som frie midler, så de selv kan bestemme hvordan de skal fordeles.

Dårligere læring

Ifølge skolelederen påvirkes elevenes læringsmiljø direkte av hvor mange lærere de har rundt seg.

– Færre lærere gir mindre tid til relasjonsbygging, oppfølging og forebyggende arbeid, noe som kan føre til mer uro og redusert trivsel, understreker Kalve-Drønen.

Dette rammer både sterke og svake elever, og selvsagt også lærere og andre ansatte i skolen.

– Fjerning av lærernormen vil føre til økt arbeidsbelastning for lærerne og mindre rom for kjerneoppgavene sier avdelingslederen.

Får folk, men ikke lærere

I Austevoll, som i mange andre lokalsamfunn i distriktene, er det ikke lett å rekruttere lærere.

– Det betyr at vi ofte må ansette folk uten lærerutdanning, kanskje særlig i yrkesfagene, forteller Kalve-Drønen.

I Austevoll kommune er det ofte havet og mulighetene for en maritim karriere som lokker de unge, og skolelederen er glad for at sjøfolk som har valgt å gå i land søker seg til skolen.

Men uproblematiske å ansette er de ikke, når regelverket skal følges.

– De kan være blant de beste innen sitt fag, men har ikke de nødvendige kvalifikasjonene til å ha undervisningsansvar og følge elever opp til eksamen. Resultatet er at stadig mer ansvar faller på de som har den nødvendige utdannelsen, sier Kalve-Drønen.

Nettopp dette er spesielt viktig når det skal telles kompetente hoder i skolen i forbindelse med lærernormen.

Er det antall voksne som underviser, eller de som har lærerutdanning som telles?

– Lærernormen må handle om pedagoger. Ikke om antall årsverk som tilbyr undervisning, slår Kalve-Drønen fast.

En årsak til dårlige resultater

– Det er en grunn til at norske elever er dårlige i lesing, skriving og regning. Det handler om hvem som underviser, sier Kalve-Drønen.

Hun er ikke spesielt begeistret for jaget etter mastergrader i skolen i løpet av de senere årene. Det har på ingen måte gjort rekrutteringen av nye lærerkrefter i distriktene enklere.

– Jeg har ikke noe å tilby en med mastergrad som kan undervise i to fag. Det blir rett og slett en for dyr lærer som kan brukes til for lite, sier ungdomsskolelederen.

Det hun derimot vil ha, er flere allmennlærere som kan fylle en rekke roller i skolen.

– Det mangler ikke lærere i Norge, men det mangler lærere som står i jobben. Denne utfordringen vil øke dersom det blir flertall for å endre lærernormen, mener Kalve-Drønen.

SL-lederen om skroting av lærernormen: – Vil gjøre underbemanning i skolen lovlig

Plan etter plan etter plan

Kanskje litt fritt tolket etter Jahn Teigens null-poengskårende Mil etter mil fra Melodi Grand Prix, men på sin vei fra nyutdannet lærer på 1990-tallet har Kalve-Drønen jobbet med læreplan etter læreplan.

Og nettopp innføring av ny læreplan mener hun slår beina av mye av kommunekommisjonens argumentasjon for å fjerne lærernormen.

Kommisjonen viser nemlig til rapporten Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har laget for dem. De har evaluert normen fra 2019 til 2022.

Den slår fast at lærernormen ikke har ført til endringer når det kommer til elevers trivsel og læring.

– Den nyeste læreplanen, som jeg tror er nummer fire siden jeg startet i skolen, ble innført under koronapandemien. Det sier litt om datagrunnlaget for rapporten kommisjonen støtter seg til, mener Kalve-Drønen.

Effekten av denne læreplanen er nemlig umulig å måle ennå, ifølge skolelederen.

– Vi holder fremdeles på med å rulle den ut, forteller hun.

Kalve-Drønen trekker fram Sverige som mot-eksempel. Ifølge henne bytter de læreplan svært sjelden, og først når de over tid har høstet erfaringer fra den foregående.

Nå håper hun politikerne vil ta rev i seilene og ikke bidra til å gjøre skoleledernes og lærernes arbeidshverdag enda mer utfordrende.

– Lærernormen er ikke et tak, men et gulv, minner hun om.