Høgskole

Kutter 360 studieplasser på lærerutdanningen

Grepet Høgskulen på Vestlandet tar, vil få konsekvenser i skolen, advarer Skolenes landsforbund.

Flyfoto av campus Stord med bygninger, veier, fjord og fjell i bakgrunnen.
Høgskulen på Vestlandet har lærerutdanning her på campus Stord, i tillegg til Sogndal og Bergen.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Høgskolen på Vestlandet kutter 360 studieplasser i lærerutdanningen.

  • Plassene flyttes til helse- og sosialfag.

  • Skolenes landsforbund frykter færre lærere i framtida.

– Vi har mange ledige studieplasser på ett fakultet, mens vi mangler studieplasser på et annet. Helsefagene har hatt stor vekst. Da er dette et nødvendig tiltak, sier styreleder Arvid Hallén til NRK.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har bestemt seg for å kutte 360 studieplasser på lærerutdanningen.

Studieplassene blir flyttet til helse- og sosialfagene ved høgskolen.

Styrelederen sier flyttingen av studieplasser er nødvendig for å rette opp ubalanse mellom fakultetene.

Vekker bekymring

– Norsk skole trenger flere kvalifiserte lærere. Da må vi styrke lærerutdanningene og gjøre yrket mer attraktivt. Ikke svekke grunnlaget for å utdanne fremtidens lærere, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund (SL). 

Holthe, som er leder av det som er LOs skoleforbund, er bekymret over vedtaket.

Han mener lavere søkertall må møtes med tiltak som får flere til å ville bli lærere.

Flytter gradvis

Ifølge styreleder Halléen skal flyttingen av studieplasser skje gradvis over fire år.

Han sier samtidig at høgskolen skal fortsette å satse på lærerutdanningene.

Rektor Gunnar Yttri ved høgskolen er ifølge NRK fornøyd med vedtaket i styret.

– Vi står i reell fare for å miste ressurser, dersom vi ikke gjennomfører dette, sier han til NRK.

Dersom høgskolen ikke omprioriterer, må den gi fra seg ressursene til departementet. Der ville de blitt fordelt til andre.

– Det hadde vært en ulykke for Vestlandet. Det hadde vært en ulykke for Norge, sier han til NRK.

Samtidig avviser Yttri at vedtaket er en nedbygging av lærerutdanningene.

Trenger satsing

Men hos Skolenes landsforbund mottas nyheten om omprioritering med bekymring.

 – At antall søkere har falt, må møtes med tiltak som får flere til å velge læreryrket, sier forbundsleder Holthe.

Skolenes landsforbund har lenge ment at lærerutdanningen må bli tettere på hverdagen i skolen.

Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund.
Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund.

De vil også gjøre utdanningen mer fleksibel, slik at det er enklere å velge læreryrket. Og de vil ha større faglig bredde. Som betyr at lærere skal kunne undervise i flere fag.

– Skal vi få et likeverdig skoletilbud i by og bygd, må det være kvalifiserte lærere på alle skoler, understreker Holthe.

Forbundet er også opptatt av at det skal være mulig å utdanne seg til lærer i distriktene.

– Det er ikke alle som har mulighet til å flytte for å studere. De kan for eksempel ha etablert seg med familie eller ha andre forpliktelser der de bor. Da er et desentralisert utdanningstilbud løsningen, mener Holthe.

 Skolens viktigste ressurs

– Læreren er skolens viktigste ressurs. Å investere i lærerutdanningene er å investere i framtidens skole. Vi har ikke råd til å la være, sier forbundsleder Holthe.

Han mener det krever langsiktig satsing, ikke kortsiktige løsninger.

– Da må lærerutdanningene ha økonomiske rammer som gjør det mulig å styrke kvaliteten, praksisopplæringen og rekrutteringen. Vi må ta godt imot nyutdannede lærere. Slik sørger vi for at de blir i yrket, sier Holthe.

Powered by Labrador CMS