Undersøkelse

Norske 18-åringer kan for lite om demokrati

– Nedslående, sier kunnskapsministeren om resultatet fra videregående skole.

FOR FÅ HENDER I VÆRET: Det er for få som kan rekke opp handa og svare riktig om demokrati i norsk skole, ifølge NTNU-rapport.
FOR FÅ HENDER I VÆRET: Det er for få som kan rekke opp handa og svare riktig om demokrati i norsk skole, ifølge NTNU-rapport.
Kai Hovden Kai Hovden kai@lomedia.no
Publisert

JOBB

Hvilken kunnskap har elever i videregående skole om demokrati?

Det har blitt undersøkt for første gang på 20 år, og resultatene beskrives som nedslående av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Kunnskap om demokrati, og høy deltakelse i demokratiet, er avgjørende for et godt samfunn, sier hun i en pressemelding.

Demokratisk frakoblet

Det er forskere ved NTNU, Norges teknisk-vitenskaplige universitet, som har sett nærmere på hva elever i andre klasse på videregående skole kan om demokrati.

Undersøkelsen viser at en fjerdedel av elevene i andre klasse på videregående er demokratisk frakoblet - altså at de både har lav interesse og lav deltakelse i demokratiet.

I tillegg har mange store kunnskapshull når det kommer til temaet.

Kunnskapsminister Nordtun er klar på at kunnskap om demokrati bygger fellesskap og motstandskraft i befolkningen.

– Derfor har det vært viktig å kartlegge hvordan ungdommen forholder seg til dette, og hva de faktisk har av kunnskap. Resultatene viser at altfor mange vet altfor lite, sier hun.

BEKYMRET: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
BEKYMRET: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Mener de er kompetente

Forskerne bak rapporten forteller også at mange elever opplever seg selv som kompetente i digitale medier og kritisk tenking. Samtidig svarer bare halvparten riktig på spørsmål om personvern og digitale rettigheter.

Mange av elevene har sosiale medier som sin nyhetskilde, og med den algoritmestyrte verdenen de møter der mener forskerne det er enda viktigere å tette kunnskapshullene knyttet til demokrati, politiske institusjoner, maktfordeling og sentrale rettsstatprinsipper.

Endrer opplæringen

Funnene i rapporten får nå følger.

Sammen med Utdanningsdirektoratet, har kunnskapsministeren startet et arbeid med å endre videregående skole.

– Rapporten fra forskerne blir viktig i arbeidet med å utforme framtidens videregående opplæring, men det må gjøres grep allerede nå. Demokrati og medborgerskap er allerede et tverrgående tema i dagens læreplaner. Resultatene tyder imidlertid på at skolene bør bruke mer tid og oppmerksomhet på disse temaene, sier Nordtun.

Forskningen viser at dersom elevene får faglig støtte, opplever tydelige faglige forventninger og deltar i trygge diskusjonsfellesskap er risikoen for å bli demokratisk frakoblet mye mindre.

Det er også sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og hvor mye elevene kan om demokrati når det måles i videregående skole.

– Elevene må ha de grunnleggende ferdighetene på plass for å kunne delta i samfunnsdebatten, sier Nordtun.

Mer om funnene i rapporten

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har forskere ved NTNU, sammen med NTNU Samfunnsforskning og Rambøll Consulting Management, gjennomført den første nasjonale kartleggingen av demokratisk kunnskap og kompetanse blant elever i videregående: «Demokomp». Studien bygger på data fra drøyt 3 200 VG2‑elever.

Rapporten viser at:

Sammenlignet med kunnskapsnivå som ble målt da denne aldergruppen gikk i 9. trinn – klasse (ICCS 2022) framstår læringsutbyttet i løpet av disse tre årene som beskjedent.

Elevene har god forståelse for grunnleggende prinsipper som ytringsfrihet og forskjellen mellom demokrati og diktatur. Men betydelige kunnskapshull når det gjelder politiske institusjoner, maktfordeling og sentrale rettsstatsprinsipper.

Politisk sosialisering i hjemmet har stor betydning, og elever med samfunnsengasjerte foreldre har bedre demokratisk kompetanse.

Elever med høyere kunnskapsnivå har sterkere støtte til demokratiske verdier, høyere tillit til institusjoner og bedre evne til å vurdere informasjonskilder.

Elever med mer kunnskap har også mindre tillit til sosiale medier og skiller bedre enn de andre mellom mer og mindre troverdige informasjonskilder. Dette beskytter dem i et fragmentert digitalt medielandskap.

Nærmere 70 prosent av elevene har det forskerne kaller «god demokratisk beredskap». Det består av to grupper: 30 prosent har både høy interesse og høy demokratisk deltakelse. Samtidig er det en gruppe på nesten 40 prosent som er passive nå og ikke deltar fordi de ikke ser et behov for å gjøre det. Men de har interesse og kan handle dersom det trengs.

Forskerne anbefaler blant annet mer konkret kunnskapsinnhold i læreplanen for å styrke den demokratiske beredskapen.

De anser ungdoms bruk av sosiale medier som en gjennomgående utfordring, som forsterker hver av de nevnte svakhetene.

Elevene rapporterer om klasserom som trygge arenaer for debatt, men diskusjoner er ofte lærerstyrte og i liten grad preget av reell uenighet. Samtidig beskriver lærere og elever tause klasserom, der frykt for sosiale reaksjoner og feiluttalelser skaper selvsensur. Sosiale medier forsterker dette gjennom økt eksponering og risiko for negativ respons, også utenfor.

Kilde: regjeringen.no

nyheter demokrati i skolen

Dette er en sak fra
I skolen

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.
Les mer fra oss

Flere saker

Powered by Labrador CMS