Rektorer melder om vold mot skoleansatte

16 prosent av rektorer i grunnskolen opplyser at deres ansatte ofte utsettes for vold. 

– Ingen ansatte skal måtte akseptere å bli utsatt for vold som en del av jobben, sier Bodil Gullseth, andre nestleder i Skolenes landsforbund (SL)

I skolen har nylig fortalt historien til Babak Shafizadeh. Som miljøarbeider ble han utsatt for vold to ganger. Hendelsene skjedde i samme klasse, i løpet av et par måneder.

Les også:

Ble angrepet med brekkjern. Så ble Babak sendt tilbake til samme klasse

– Det gjør alltid sterkt inntrykk å høre historier om skoleansatte som opplever vold på jobb i skolen. Dessverre er ikke denne historie unik, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Statistikken viser at mange har hatt tilsvarende opplevelser som Shafizadeh.

NIFU-rapporten Når skolen blir utrygg for de voksne fra 2025, viser at:

NIFU er Nordisk senter for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Må ikke normaliseres

I SL er de opptatte av at vold og trusler ikke må bli en del av normalen i norsk skole.

– Dette er ikke bare enkelthendelser, men et arbeidsmiljøproblem, sier Bodil Gullseth.

Og når de alvorlige hendelsene først skjer, må arbeidsgiver ta ansvaret for oppfølgingen.

– Ansatte må få den nødvendige støtten. Det må være tilbud om debrifing og oppfølging etter hendelsen. Skolen må også gå igjennom det som har skjedd. Da må det vurderes hvilke tiltak som kan redusere risikoen for at noe lignende skjer igjen, sier Gullseth.

Hun er klar på at dette ikke er den enkelte ansatte som må bli mer robust i møtet med vold og trusler i skolen.

– Det er skolen som må få rammer og ressurser som gjør den bedre rustet til å forebygge og håndtere vold og trusler. Ingen ansatte skal bære byrden ved å ha vært utsatt for vold og trusler alene, understreker Gullseth.

Ifølge kunnskapsminister Nordtun har regjeringen gjort flere viktige grep for å skape trygghet i klasserommet. De har også tatt grep for å styrke lærerens autoritet. 

– Det skal gjelde alle ansatte i skolen. Vi har også sørget for midler til lokale beredskapsteam og skolemiljøteam, og vi jobber for å styrke kompetansen blant ansatte, forteller Nordtun.

Krever systematisk arbeid

– Skal statistikken ned, må det arbeides mer systematisk med forebygging. Det handler blant annet om tilstrekkelig bemanning og tilgang på ulike profesjoner i skolen, mener Gullseth.

Med ulike profesjoner tenker Gullseth blant annet på miljøterapeuter, vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger og spesialpedagoger.

– De kan hjelpe med å håndtere utfordrende atferd og følge opp elever med sammensatte behov, sier hun.

 Gullseth mener også skolene må ha god tilgang på helsesykepleiere. I tillegg må det være godt samarbeid med kommunenes pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT), fagfolk med sosialfaglig kompetanse og politiet.

– Lærerne skal ikke stå alene i møte med vold, trusler og krevende elevsituasjoner, sier Gullseth.

Kunnskapsministeren er klar på at en arbeidshverdag med vold ikke er akseptabel.

– Derfor er jeg tydelig på at skolene og skoleeiere aktivt må jobbe for å forebygge vold mot lærere, miljøarbeidere og andre ansatte. Jeg forventer også at de har gode rutiner for å håndtere voldshendelser når de skjer, sier Kari Nessa Nordtun.

Hun er enig med Gullseth i at det trengs forskjellige yrkesgrupper inn i skolen. Slik kan det forebygges og tilrettelegges der de trengs. Hun viser også til at mange av voldshendelsene i skolen gjelder de minste barna.

– Da trenger barna en skole der ulike yrkesgrupper bidrar med nødvendig kompetanse for å håndtere ulike behov og utfordringer. Disse behovene er ulike mellom skoler og kommuner. Det er kommunenes ansvar å organisere arbeidet i skolen og stille de nødvendige ressursene tilgjengelige så alle elever får gode læringsmiljøer, sier Nordtun.

Gullseth mener det er viktig å ta i bruk veilederne som er utviklet gjennom partssamarbeid i KS-sektoren.

– Her er det mange gode tips om hvordan man både kan jobbe forebyggende og hva man bør gjøre når noen utsettes for vold og trusler, sier Gullseth.