Vil ha seksåringene ut av klasserommene

En gjennomgang av seksårsreformen, som førte til at norske barn startet på skolen ett år tidligere enn før, viser at det man ønsket å oppnå ikke har slått til.

Det skriver senterpartipolitikerne Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe i et forslag de legger fram på Stortinget.

De mener det har blitt for mye stillesitting og tradisjonell undervisning også for de minste, og at dette har spist opp tiden til frilek.

Et godt forslag, mener Skolenes landsforbund (SL), men det vil kreve at skolene får det de trenger for å kunne legge til rette for mer lek og fysisk aktivitet.

Mer frilek og aktivitet

De tre stortingsrepresentantene mener barn i norsk skole ikke får nok tid til å leke på egne premisser, noe som er viktig for å utvikle kreativiteten.

«Klasserommene har blitt mindre, og det er færre områder tilrettelagt for lek, noe som begrenser mulighetene til mer frilek og fysisk aktivitet», skriver de i forslaget.

Stortingsrepresentantene foreslår derfor å gå tilbake til røttene i seksårsreformen, slik at det blir mer fysisk aktivitet og frilek i skolen.

De mener det trengs et nasjonalt prøveprosjekt, som kan brukes som rettesnor for å sikre at den dårlige utviklingen ikke fortsetter.

Her vil de prøve en ordning hvor elevene i første klasse ikke lenger har tradisjonell klasseromsundervisning.

Samtidig vil de ha frilek inn på timeplanen i første trinn, slik at lærerne er sikret handlingsrom til å satse på lek, og de mener bemanningen i skolen må styrkes og at en må vurdere hvor mange timer skoledagen skal vare.

Flere folk i skolen

Skolenes landsforbund støtter forslaget, men LO-forbundet har samtidig klare krav til hva som må til for at det skal fungere i skolen.

– Økt bemanning må være en del av alle nye tiltak, slår Bodil Gullseth, andre nestleder i SL, fast.

Forbundet mener det er viktig å unngå at lærerne får flere oppgaver uten at det følger nye ressurser med.

– Det vil være viktig å styrke laget rundt eleven i dette arbeidet, og der er særlig miljøarbeidere og fagarbeidere viktige, mener Gullseth.

Skolen må også rigges riktig dersom det skal bli mer lek og fysisk aktivitet. SL minner om at passende ute- og inneområder må være på plass, noe som vil koste penger.

– Vi vil også be regjeringen se på hvordan skoledagen kan organiseres mer helhetlig, slik at det blir rom for lek uten å øke presset på de ansatte eller at kvaliteten på undervisningen blir dårligere, sier Gullseth.

SL mener også at arbeidsgiverne må legge til rette for at flere i skolen kan få opplæring i hvordan man best underviser de yngste elevene, med metoder som bygger på lek, trygghet og praktisk læring. Samtidig understrekes det at dette ikke må gå utover kompetanseutviklingen i barnehagene.

Ser resultatene på rekruttskolen

Politikerne bak forslaget viser til ferske resultater fra Norges største rekruttskole i forsvaret, på Madla utenfor Stavanger.

Her måler de rekruttenes fysiske form, og ifølge Forsvaret har formen blitt klart dårligere i løpet av de seneste årene.

I 2020 klarte 96 prosent av de mannlige rekruttene å løpe 3 000 meter på 15 minutter eller raskere. Tilsvarende tall for kvinner var 62 prosent i 2020.

Ifølge politikerne er tallene nå nede i 82 prosent for menn og bare 38 prosent for kvinner.

«Om lag én av fire rekrutter er egentlig ikke fysisk kvalifisert til å ta imot treningen som venter», står det å lese i politikernes forslag.

Forslaget skal behandles i Stortingets Utdannings- og forskningskomité, og det er mulig for alle som ønsker å si sin mening om forslaget innen fristen, som er satt til 9. mars.