Endelig får den politiske litteraturen vise seg fram

«Kan bøker forandre verden?» – det heter første post på festivalprogrammet.

– Dette er noe vi ønsker å utforske på festivalen. Så må folk komme for å få et svar, sier Kamilla Simonnes, forlagssjef i Manifest forlag.

Men arrangørene levner ingen tvil om at de mener svaret på spørsmålet er ja.

En festival for alle

I andre etasje på Harlem, tidligere Internasjonalen, på Youngstorget skjer det 13. november fra klokka 16 til 22.

Fagforbundet Kultur og forlagene Res Publica og Manifest slår seg sammen for en kveld og arrangerer en politisk litteraturfestival med de fleste av sine egne forfattere på agendaen.

Arrangementet er økonomisk støttet av LOs kulturmidler, er gratis og åpent for alle.

Både forlagssjef Kamilla Simonnes i Manifest forlag, forlagssjef Gerd Johnsen i Res Publica og salgs- og markedssjef i Res Publica Gine Jonassen håper og forventer fullt hus.

De to forlagene er til daglig konkurrenter, men samarbeider likevel godt – de heier på hverandre. Eller som Jonassen sier:

– Vi utfyller hverandre, begge trengs.

Samlingssted for litteratur og politikk

Så vil kanskje noen mene at det er nok med litteraturfestivaler i Norge nå.

Litteratene blant oss valfarter jo til blant annet Stavanger, Bergen, Odda og Lillehammer flere ganger i året. De tre ovennevnte forlagsmenneskene er slett ikke enig i en sånn innvending.

– Ideen vår er å skape et samlingspunkt for dem som både er litterært og politisk engasjerte. Det tror vi mange kan sette pris på, og vi mener dette blir et fint supplement i floraen av norske litteraturfestivaler, sier Simonnes.

De to andre er helt enige. Dessuten er dette en ren sakprosafestival, og de er det ikke mange av.

– Lesing er på en måte en ensom ting, men en sånn festival er fellesskap. Rundt boken, mener Johnsen.

Kan komme flere festivaler

Ingen av de to forlagene tjener ei krone på festivalen utover de bøkene de eventuelt klarer å selge. Midlene de har fått går til å honorere forfatterne og andre involverte.

– Vi gjør dette for å skape oppmerksomhet rundt utgivelsene våre. Og politikk kan komme i mange ulike former, for eksempel i form av en litteraturfestival, sier Johnsen.

Ingen av de tre underslår at det er et poeng for dem å nå ut til flere lesere. Da kan kanskje en festival nettopp bidra til det. Du kommer for å høre på en bestemt forfatter eller et tema du er spesielt interessert i, så får du noe annet i tillegg.

Og skulle festivalen bli vellykket, ser de ikke bort fra at det blir mer i årene som kommer. Men akkurat nå er det fullt fokus på denne festivalen. Og de håper for eksempel at LO får med seg hva de driver med og de temaene festivalen tar opp (se faktaboks).

– Disse temaene her går rett inn i samfunnsdebatten og det som LO og fagforbundene er opptatt av, sier Johnsen.

– Vi har vært helt avhengig av de midlene vi har fått fra LOs kulturmidler for å arrangere festivalen, sier Simonnes.

Et visittkort til Dagsnytt 18

Lesing av fysiske bøker er for tida på en nedadgående kurve.

– Jeg tror at nettopp i ei tid hvor lesing går tilbake, er det å lage arrangementer og innhold som fører til at du blir interessert i å plukke opp ei bok, enda viktigere enn noensinne, sier Jonassen.

– Tror du festivaler skaper leselyst?

– Ja, hundre prosent.

– Dere jobber i to forlag som bare gir ut sakprosa, hva med politisk skjønnlitteratur?

– Da må vi i så fall få mer ressurser, sier Johnsen.

Blant annet fordi det krever en annen type kompetanse for å gi ut romaner og diktsamlinger.

– Men det jeg har lyst til å si er at LO bør gi ut en litteraturpris også til sakprosa, og ikke bare til skjønnlitteraturen.

At Gerd Johnsen har tro på boka og dens berettigelse i den offentlige samtalen, er det liten tvil om.

– Jeg pleier å si at en bok er det beste visittkortet for å komme i Dagsnytt 18, sier Gerd Johnsen.