Fransk fagforbund: – Et legitimt og enormt sinne

– Det kan virke som franskmenn har det i blodet. Når noe oppleves urettferdig, så går de ut i gatene, sier Kjerstin Aukrust.

Hun er professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

Siden september har massive demonstrasjoner og opptøyer ridd Frankrike.

Lørdag demonstrerte hundretusener av mennesker fredelig i franske byer mot høye levekostnader og svekkede offentlige tjenester.

Samtidig oppsto sammenstøt med politiet, brannstiftelser og plyndring i flere byer. 2.400 personer ble pågrepet over hele landet, opplyser Reuters.

Startet med en lærerstreik

Opptakten til protestene var en lokal lærerstreik ved Saint-Exupéry videregående skole i Créteil utenfor Paris.

Elever sluttet seg til, og etter hvert har protestene mot et offentlig skolevesen i forfall, spredt seg til store deler av landet.

Folk har protestert mot mangel på både lærere og utstyr. Noen mangler stoler og pulter.

Andre forteller om gamle, forfalne skolebygg hvor det kan kry av rotter og kakerlakker.

Det er heller ikke uvanlig at klasserom mangler klimaanlegg, noe mange kjente på kroppen under den ekstreme heten sist sommer.

Begge de store hovedorganisasjonene La Confédération générale du travail (CGT) og Confédération française démocratique du travail (CFDT) støtter elevenes krav.

CGT organiserer rundt 700.000 arbeidere i industrien og i offentlig sektor. De tar aktivt del i demonstrasjonene, og kaller det som nå skjer, et «legitimt og enormt sinne». 

Etter hvert har protestene utviklet seg til å handle om andre krav, som økt kjøpekraft og en heving av minstelønna. 

Samtaler med regjeringen

Onsdag møtte CGT-leder Sophie Binet statsminister Sebastien Lecornu til samtaler, men ifølge Binet kom statsministeren ikke med noen tiltak som svar på protestene.

Hun tok derfor til orde for å ta protestene inn i «en ny fase»

– Tiden har kommet for å ta mobiliseringen til neste nivå, sa hun, ifølge Reuters.

Torsdag 5. november varsler fagbevegelsen en stor, fredelig demonstrasjon hvor nettopp økt kjøpekraft er et hovedkrav.

Fem store fagforbund oppfordrer til streik og demonstrasjoner. Elev- og studentorganisasjoner skal også delta.

Tar avstand fra vold

Fagforeningene har tatt avstand fra plyndring og vold, også vold fra politiets side mot demonstranter.

De mener at urolighetene ikke må skygge for elevenes krav om bedre lærings- og studieforhold, og det at folk vil ha økt kjøpekraft.

– Det er viktig for elevene at fagbevegelsen slutter seg til skoleprotestene. På den måten får de mer troverdighet, sier Kjerstin Aukrust.

Hun sier at med fagforeningene så følger også en profesjonalisering av politiske krav.

De er velorganiserte, har sine talspersoner og et apparat som er i dialog med politiet i forbindelse med demonstrasjoner. Når demonstrasjonene er planlagte, blir det også mindre kaos i gatene.

Derfor er det bra om fagbevegelsen tar en større rolle i protestene, mener hun.

Andre akt

Kjerstin Aukrust understreker at fagbevegelsen ikke står særlig sterkt i Frankrike.

Bare rundt ti prosent av den franske befolkningen er organisert i en fagforening. Til sammenligning er over 50 prosent av norske arbeidstakere organiserte.

– Fagbevegelsen er godt synlig ved streiker og demonstrasjoner, men i Frankrike har de for eksempel ikke en sterk kultur for sosial dialog mellom partene i arbeidslivet, fortsetter hun.

Førstkommende lørdag varsler De gule vestene, Gilet jaune, nye demonstrasjoner som de kaller «andre akt».

De gule vestene tok til gatene første gang i 2018, i starten som protest mot høye drivstoffpriser.

– De gule vestene er notorisk kjent for ikke å ha talspersoner. De har til dels like politiske krav som fagbevegelsen, men det er lite samarbeid. Det var i alle fall tilfelle i 2018 og 2019, forteller Kjerstin Aukrust.