Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
– Det har vært en gryende ekkel følelse lenge.
Organisasjonsrådgiver Onur Safak Johansen i LO kritiserer den politiske venstresiden for å være fraværende og stilltiende akseptere den blåblå regjeringens asylpolitikk.
– Det har vært en gryende ekkel følelse lenge. Men den slo til for fullt når barn og unge rammes på en så urettferdig måte. Nyheten om at en hel familie på 12 mister sine statsborgerskap (Aftenposten 23.februar) var utslagsgivende, sier Safak Johansen.
Etter å ha skrevet flere innlegg på sin egen Facebook-profil, har hun fått mange positive tilbakemeldinger. Hun sammenligner den norske regjeringens politikk med Israel.
– Vi kritiserer Israel for å ramme hele familier når én person har gjort noe galt. Når de rykker ut og bomber familiens hus. Når en bestefar kanskje løy for 20 -30 år siden skal det ramme hele familien, med barn og barnebarn.
– Vi trenger heller måltall på hvor mange som skal inkluderes, hvor mange som skal ut i arbeid, eller være representanter i besluttende organer, representanter på politiske lister og i tillitsvalgtapparatet. Ikke måltall på hvor mange som skal ekskluderes og deporteres ut av landet.
Onur Safak Johansen er født i en bitte liten landsby som heter Sivas i Tyrkia. Hun er ikke født på sykehus, med ble tatt imot av en jordmor hjemme i foreldrenes hus. Faren hennes var én av de første tyrkerne som kom til Drammen, i 1968.
– Datoer og klokkeslett er så viktig for oss her i Norge, men slik er det ikke for alle nasjoner og land. Når jeg spør mamma når jeg er født, forteller hun at jeg er født på høsten, når gjeterne gikk til seters med dyrene.
Da Onur var to år reiste moren etter til Norge. Onur ble igjen hos farmor. Det var først i 1974 at barna kom til Norge gjennom familiegjenforening.
– Jeg hadde jo ikke pass, så en onkel tok meg med til politiet for å ordne alle papirer. Han visste ikke når jeg var født, så han tok det på følelsen. Datoen ble 3.november 1968. Det står i alle mine papirer. Det er over ett år feil. Jeg er født i august i 1967. Det vet jeg fordi en slektning som er født to måneder etter meg, på sykehus, har fødselsattest. Der får nyfødte attest, men svært mange fødes ikke på sykehus. Om jeg vil endre min fødselsdato, må jeg gå til rettsak mot den tyrkiske staten, men jeg kan jo ikke bevise min fødselsdato, sier Safak Johansen.
Faren til Onur flyktet ikke fra krig og terror, men kom hit fordi Norge trengte arbeidskraft, og han ville gi familien en bedre framtid. Onur kom ikke lett inn i denne verden. Hun er født med hofteleddsdysplasi, fikk hjernehinnebetennelse ett år gammel, tuberkulose og røde hunder, etterfulgt av flere barnesykdommer. Hun gikk inn og ut av sykehus. Hun var bare to år, da moren dro til Norge. I løpet av de årene var de tilbake et par ganger.
– Jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg snakker om det. Mamma klarer ikke engang se på bilder fra den tida, så vanskelig er det for henne.
– Jeg husker særlig godt da jeg jobbet som tolk, at svært mange som ikke visste når de var født, sa 01.01. og årstallet. Det ble et problem for statistikken, at så mange var født 1.januar.
Onur Safak Johansen er tidligere leder i LO-forbundet Norsk Tolkeforbund, som senere gikk inn i Fagforbundet.
• Arne anmelder seg selv for å gi Melat og Tita jobb
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Safak Johansen er overbevist om at den tonen som nå føres er en hatretorikk som splitter oss.
– Når en ganske så selvsikker kvinne som meg, som ikke bare er integrert, men også så assimilert som det går an, blir urolig, hva da med de unge usikre? Ungdomsgjenger og de mer ekstreme gruppene – de ønsker de unge velkommen, særlig dem som føler at de ikke hører til. Vi kan bare se til Sverige eller Frankrike, når det gjelder utstøting og hatretorikk.
– Jeg visste at det ville bli et kaldere og råere samfunn når vi fikk en regjering fra den politiske høyresiden, men ikke at de skulle herje så mye at det rokker ved min trygghet. Hva med barna mine? Hvordan skal de ha det, spør hun seg.
– Når jeg ikke lenger føler at jeg hører til som før. Nå, når Norge og Marit Bjørgen vinner i VM, blir jeg såret og skuffet. Jeg - som alltid har vært glad og stolt. Det er ikke lenger mitt gull. Det er som en kjærlighetssorg, sier hun.
Onur Safak Johansen er ikke bare urolig og skuffet. Hun er også sint. Hun lurer på hvor den politiske venstresiden befinner seg. Hvor er fagbevegelsen? Er det greit når barn rives opp fra barnehagen og skolen og sendes ut i total usikkerhet? De er norske barn, menge født i Norge, men kanskje med en annen hudfarge. Norske arbeidstakere som mister alt de har, fordi en far, en mor eller en bestefar har løyet en gang i tiden.
– Det er så stille. Hvor er mine meningsfeller? Det er mange enkeltpersoner som sier ifra, men det er mange mennesker med makt og posisjon, som deler mitt verdigrunnlag, som stilltiende aksepterer det som skjer. Personer som i andre situasjoner står fram og sier: Stopp en halv – dette vil jeg ikke være med på. Det reagerer jeg sterkt på.
– Arbeiderpartiet må være tydeligere på hvor de står i sitt verdisyn på dette området. Her er det ingen automatikk i hvem som får min stemme. For meg handler det om verdier og valg. Det hjelper ikke å dele ut roser, banke på dører eller gå i moskeer i september, avslutter LOs organisasjonsrådgiver Onur Safak Johansen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Det er åpenbart urimelig og ganske unorsk når slike feil begått av foreldre eller besteforeldre langt tilbake i tid, går ut over barn eller barnebarn. Vi er nødt til å finne en løsning, sa Aps nestleder Hadia Tajik til Aftenposten 27.februar.
Arbeiderpartiets innvandringspolitisk talsmann, Stein Erik Lauvås, utdyper i en e-post til LO-Aktuelt. Han mener at forslaget om domstolsbehandling ved tap av statsborgerskap er et viktig svar for å styrke rettssikkerheten i disse sakene. Han skriver at det er vanskelig å forstå at barn og barnebarn mister statsborgerskap på grunn av foreldres og besteforeldres feil.
Arbeiderpartiet er skeptisk til å innføre foreldelsesfrist. Hvis du bevisst har løyet eller jukset for å få opphold, skal det ha konsekvenser. De mener imidlertid det er behov for å styrke rettssikkerheten i disse spørsmålene, uten at partiet foreløpig har bestemt seg.
Protestene rundt Mahamud-saken, om en 30 år gammel bio-ingeniør som mistet statsborgerskapet etter 16 år, førte til et stortingsflertall for at slike statsborgerskapssaker må avgjøres i domstolene, ikke av saksbehandlere i UDI. Dette forslaget skal behandles i Stortinget, og UDI og UNE har fått beskjed om å legge til side alle saker om tilbakekalling inntil Stortinget har behandlet forslaget. Det betyr at anken fra familien på 12 ikke vil bli behandlet før Stortinget har konkludert.