Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Det ukrainske kulturrådet har bedt kunst- og kulturaktører verden over om å avslutte samarbeid med det russiske regimet. Norsk kulturliv, inkludert LO-forbundet Creo, har svart med en delvis boikott.
– En generell kunstnerisk boikott av Russland er vi i Creo imot da det vil ramme skjevt, det vil også ramme de kunstnerne i landet som er mest utsatte i Putins regime, sier Anders Hovind.
Anders Hovind, nestleder i Creo, har blant annet kunstnerisk ytringsfrihet som ansvarsområde. Han er krystallklar. Kompromissløs. Kunst og kultur er ytringer, det er ikke pynt på kaka. Ytringsfrihet er et nøkkelord for Creo. Det som nå skjer syns nestlederen bare er trist.
– Tenk om vi skulle boikottet de russiske kunstnerne som nå blir fengslet av regimet, det ville vært meningsløst, sier han.
Men han syns ikke problemstillingen om boikott eller ei, og hvem som eventuelt skal boikottes, er lett. For etter Hovinds mening er det fort gjort å innta et osloperspektiv, mens for eksempel i Finnmark og Kirkenes ser situasjonen helt annerledes ut.
Debatt: «Krigen er et vendepunkt. Det er en ny tid i Europa»
Ifølge Aftenposten sier de aller fleste norske kunst- og kulturvirksomheter akkurat som Creo nei til boikott av russiske enkeltkunstnere.
Hovind forteller at de har stor sans for Norsk teater- og orkesterforenings (NTO) seks prinsipper (se faktaboks). At det imidlertid er viktig å boikotte den statlige kulturen som Putins regime kan sole seg i glansen av, akkurat sånn regimet gjør når det gjelder idrettshelter, er Hovind trygg på. Skjønt, han innrømmer at det er en balansegang å finne de riktige virkemidlene som kan ramme Russland mest mulig.
Han er opptatt av hvilke virkemidler som brukes, og ikke minst hva som er effekten av dem. At det allerede er avvist konserter med statlige russiske orkestre (se faktaboks), mener han viser at noe virker. Samtidig er det nå kunstnere som forlater Russland.
– De må vi ikke boikotte, sier han, men erkjenner at Creos makt er svært begrenset.
– Hva er det viktigste dere kan gjøre utover boikott?
– Det er lett å føle seg litt maktesløs, men vi må først og fremst framstå med en tydelig stemme for retten til at folk skal få ytre seg. Dette er spesielt viktig i et sånt regime som Russland har utviklet seg til å bli.
Hovind forteller at Creo helt siden 2011 har jobbet hardt for å holde ytringsfrihetsfanen høyt, blant annet ved å støtte opposisjonelle kunstnere.
– Næringslivet ser ut til å iverksette en mer omfattende boikott enn kulturlivet, burde det også være like nyanserte i sin boikott som dere?
– Andre, inkludert næringslivet, får gjøre det de syns er best, jeg er kun opptatt av hva vi kan og skal gjøre.
Ukrainsk fagbevegelse jobber dag og natt: Olesia ble værende i krigen for å hjelpe
– Hva sier du til medlemmer som drar til Russland på jobb?
– Det er neppe aktuelt nå, tror jeg, så her slipper jeg å si noe. Men vi tar jo politisk stilling. Landsmøtet i Creo oppfordrer for eksempel våre medlemmer til ikke å opptre på Vestbredden på kulturarrangementer i israelsk regi, sier Anders Hovind.
Og for ordens skyld, forfattere som Dostojevskij og Tolstoj, komponister som Tsjajkovskij og Prokofjev, står ikke på noens boikottlister. Historiske russiske kunstnere kan ikke lastes for Putins ugjerninger.