Bussjåførene vant folkets støtte: – Da er det jo bare arbeidsgiverne igjen

Den 20. september startet den første streiken i bussbransjen på 22 år. Bussjåførene hadde fått nok av brutte løfter om at deres lønnsnivå skulle være mer på linje med industrien, og meklingen førte ikke fram. På det meste var rundt 8300 bussjåfører i streik, og to ulike spørreundersøkelser ga bussjåførene massiv støtte.

Siste: Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret

Bakgrunn: Bussjåførene får ny lønn. Streiken er over

Tyveri

Bussjåfør og klubbleder i Fellesforbundet i Tide Buss i Bergen, Ørjan Takle, sier han er overveldet over støtten fra publikum og passasjerer.

– Vi har spesielle arbeidstidsordninger som folk har reagert på, men alle hadde også forståelse for lønnskampen vår, selv om dårlig lønnsutvikling ikke er spesielt, sier Takle.

Ikke minst har folk forstått argumentet med at bussjåførene ikke har fått den lønnsutviklingen de har blitt lovet i tariffavtalen.

– På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri, og da er det litt vanskelig å akseptere at «tyven» kommer tilbake og tilbyr oss 18.000 kroner. Vi vil jo ha alt som er tatt fra oss, sier Takle.

Debatt: Bussbransjen kan reddes, og fylkespolitikerne sitter på nøkkelen, skriver Ørjan Takle

Takknemlig

Streiken medførte at mange passasjerer mistet sin foretrukne måte å reise på. I Bergen opplevde Takle at passasjerer som ikke hadde egen bil tok beina eller sykkelen fått for å komme seg på jobb, uten å klandre bussjåførene.

– Det var forunderlig, men vi er ekstremt takknemlig for den støtten, understreker han.

Der bussjåførene sto streikevakt kom det også støtteerklæringer kontinuerlig.

– Biler tutet, det var tomler i været og folk rullet ned vinduene og ropte at vi skulle stå på. Det var en helt utrolig opplevelse, sier han.

Ikke overrasket

Takle peker på at nettopp det at passasjerer, publikum og media så gjennomgående stilte seg på bussjåførenes side, var viktig under streiken som ble avsluttet 1. oktober etter en ny meklingsrunde.

– Lønnskamp i dag handler om å vinne opinionen. Vinner du opinionen blir det vanskelig for motparten å holde igjen, sier bussjåfør Ørjan Takle.

Han er derfor ikke overrasket over at totalt 85 prosent av de spurte i en av undersøkelsene hadde sympati med bussjåførene.

– Da er det jo bare arbeidsgiverne igjen, smiler han.

Mye lest: Rasende tillitsvalgt: – Et svik mot bussjåførene

Fylkesansvar

Han vil imidlertid ikke gi arbeidsgiverne all skyld for den negative lønnsutviklingen.

– Fylkeskommunene har også et ansvar. Det er de som har laget alle kravene som busselskapene må forholde seg til. Det eneste som skiller de ulike selskapene er pris, og det selskapet med de minste marginene vinner anbudet.

De marginene er så små at de ikke har råd til å gi oss en normal lønnsutvikling. Derfor er nok jeg villig til å gå lenger i å unnskylde arbeidsgiverne enn mange av kollegene mine, påpeker Takle.

Må stå sammen

Han er likevel klar på at det er arbeidsgiverne bussjåførene må rette kampen om bedre vilkår mot. Det er en kamp Takle mener bussjåførene må ta sammen, uansett hvordan årets oppgjør ender.

– Det har vært mye støy og høy temperatur fra både ja- og neisiden i forbindelse med uravstemningen, men jeg håper at når dette oppgjøret er over, kan samle oss i kampen om bedre vilkår. Enten det gjelder utvalgsarbeid for å bedre tariffavtalen eller under neste hovedoppgjør i 2022. Hvis vi bussjåfører ikke klarer å enes, vil arbeidsgiverne vinne, poengterer Ørjan Takle.