Delt syn på mulig storstreik

* Hovedoppgjør og mellomoppgjør: Annethvert lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør , der man kun kan forhandle om selve lønna. I 2026 har vi hovedoppgjør , der man kan forhandle også om andre rettigheter som f.eks. arbeidstid, pensjon, velferdspermisjon og overtidsbetaling.

* Frontfag: Lønnsforhandlingene starter alltid med at Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri forhandler om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret. Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen .

* TBU: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram nøkkeltall som fjorårets prisvekst og lønnsutvikling, slik at partene har felles tall å forhandle ut ifra. Utvalget består av representanter fra myndighetene, partene i arbeidslivet og SSB og legger fram rapporter i februar og mars.

* Reallønnsvekst: Når lønna øker mer enn prisene, får arbeidstakerne reallønnsvekst . Det betyr at de faktisk får bedre råd enn før. Når det ikke er reallønnsvekst, kan godt lønna øke i kroner og øre, men siden prisene har økt mer, tjener man i virkeligheten ikke bedre.

* Riksmekleren: Hvis partene ikke blir enige, må de gjennom mekling før de har lov til å bruke midler som streik eller lockout. Det skjer oftest hos Riksmekleren .

* Plassoppsigelse eller plassfratredelse: Streik og lockout vet de fleste hva er. Men før arbeidstakere eller arbeidsgivere kan ta i bruk slike virkemidler, må de i god tid i forkant melde fra hvilke arbeidsavtaler de sier opp og altså tar ut i streik eller lockout. Dette kalles plassoppsigelse eller plassfratredelse.

* Tvungen lønnsnemnd: Dersom myndighetene ser at en arbeidskonflikt setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen, har de lov til å gripe inn og stanse den. Da avgjøres konflikten ved lønnsnemnd, oftest i Rikslønnsnemnda. Dette kalles tvungen lønnsnemnd.