Fabrikkarbeider Christian er hekta på modelltog: – Litt av sjarmen er jo at man aldri blir ferdig

HØNEFOSS: – Jeg er driftstekniker eller operatør, forteller Prause til Magasinet for fagorganiserte, og det tar et halvt sekund før vi skjønner at det er yrkestittelen hans og ikke noe som har å gjøre med den stadig mer omfattende hobbyen hans.

Hønefoss-mannen har 23 år bak seg på papirfabrikken på Follum, men nå jobber han i Sateba rett nord for hjembyen. Der støper han blant annet jernbanesviller. Det er midt i blinken for en som nesten ikke er til å stoppe når han skal fortelle om hobbyen sin.

Åtte kvadratmeter anlegg

I det som nok opprinnelig var en gang i andre etasje i huset, har Christian et sju meter langt og 1,2 meter bredt modelltoganlegg. Totalt har han omtrent 20 lokomotiver og rundt 100-150 vogner. Interessen for modelltog ble vekket allerede i barndommen, men da han ble voksen og fikk familie og barn ble det knapt med både tid og penger til å drive med modelltog. Da ungene nærmet seg tenårene fant han fram igjen de gamle skinnene og togene, og i drøyt ti år har anlegget bare vokst og vokst.

– Det begynte bare med en sirkel med skinner midt på her, sier han med et smil og peker.

Så ble det utbygging både til høyre og venstre, og det er stadig noe nytt som kan bygges på de snaut 8,5 kvadratmeterne med modelltogverden som han har laget i stand hjemme.

– Det er morsomt å skape noe, og litt av sjarmen er jo at man aldri blir ferdig, sier han og ler.

Låvekos og kullvogner

Rundt omkring på anlegget er det i tillegg til skinner og tog, ulike hus, båter, biler og ikke minst dyr og mennesker i miniatyrformat. Inne i en låve ligger et par og gjør unevnelige ting, og når Christian trykker på en knapp kommer det lyder som utelukker enhver misforståelse om type aktivitet. Et annet sted står en mann og hogger ved, og en fotograf bruker blits når han fotograferer.

En gammel vindmølle starter å rotere, men selv om tog er miljøvennlig, er det ikke bare grønt skifte på anlegget hans.

– De gule og blå vognene der er polske kullvogner, innrømmer Prause.

Som om ikke det var nok med tog, skinner og 8,5 kvadratmeter med modelltoganlegg, så har han fylt en hel kommode med vogner og lokomotiv. Prause stuper nedi kommoden for å vise oss de virkelige godbitene.

– Jeg har fått ekstra motivasjon nå som dere skulle komme, sier han, uten å klare å skjule iveren sin.

Avkobling fra hverdagen

Opp henter han Märklin sine julevogner. Hele anlegget består av Märklin-utstyr, og hvert år lager produsenten en spesiell julevogn.

– Jeg har hver eneste julevogn siden 2010. Det kan jo hende de blir noe verdt på sikt, sier han håpefullt, men legger raskt til at det nok neppe er modelltogene som skal sikre hans fremtidige liv som pensjonist.

– Jeg har også et tysk lokomotiv fra Düsseldorf som kan få samlerverdi. Det samme med denne jubileumsvogna fra 150-årsjubileet til Märklin, sier han og fortsetter å endevende nesten hele kommoden.

Totalverdien anslår han til rundt 100.000 kroner, men han slipper å skjule nye innkjøp til anlegget for samboeren.

– Jeg vet om folk i denne hobbyen som ikke tør vise fram hva det egentlig koster. Men samboeren min blir gjerne med til hobbybutikken i Oslo og dytter på for at jeg skal kjøpe nye ting til anlegget, forteller han.

Da gjør det ikke noe at han innimellom får høre at han har en sær hobby for voksne menn med god tid.

– Man havner i sin egen verden når man er her oppe og kjører modelltog. Alle trenger litt avkobling fra hverdagen, og dette er mitt avbrekk, avslutter modelltogfører Christian Prause.

Les også: Nå kan taxisjåfør Henning dyrke sin korona-vennlige hobby