Her er Oslo dårligst: – Frykter vi utdanner mange til arbeidsløshet

– Vi trenger å øke rekrutteringen til håndverkeryrker også i hovedstaden. Og vi må sørge for at det arbeidslivet som tar imot nye fagfolk er bra.

Det sier Edvard Eidhammer Sørensen.

Opprinnelig er han tømrer av yrke, men jobber i dag som politisk rådgiver i Arbeiderpartiet på Stortinget.

I disse dager kjemper Sørensen for sikker plass på partiets lista til neste års kommunevalg.

– Oslo skal bygge rekordmye i åra som kommer, ikke minst boliger. Da er det en fordel at de som styrer byen også har relevante erfaringer i arbeidsliv og fagbevegelse, sier Sørensen.

I det sittende byrådets kommuneplan legges det opp til inntil 121.000 nye boliger innen 2040.

 – Vi må få gjort noe dramatisk med søkertallene til yrkesfag i Oslo, slår Edvard Sørensen fast.

– Det er rett og slett alarmerende at hovedstaden i større grad utdanner ungdom til usikkerhet og arbeidsløshet. Den bjørnetjenesten må vi ikke gjøre ungdommene våre, sier han.

Oslo helt nederst

Statistikk fra SSB bekrefter at i løpet av få tiår vil landet mangle flere titalls tusen fagarbeidere.

Det er blant annet innen helsefag og bygg og anlegg at etterspørselen etter fagfolk øker raskere enn det utdannes nye.

Samtidig viser søkertallene til videregående skole en positiv trend. Yrkesfag har i flere år har blitt stadig mer populært, og i 2026 søkte 55 prosent av norske elever seg til en yrkesfaglig utdanning.

Men de geografiske forskjellene er store. I Finnmark søkte 73 prosent av elevene yrkesfag. Hovedstaden ligger nederst på lista med 29 prosent.

Likevel, også her er det en liten oppgang å spore. I 2025 var tallet 26,4 prosent. 

– Jeg er et levende eksempel på at det finnes flere veier til yrkesfag. Jeg gikk idrettslinje, og etter videregående surra jeg rundt på universitetet uten at det funka noe særlig. Via tilfeldigheter banka jeg på hos Skanska og fikk plass der som voksenlærling. Det snudde opp ned på livet mitt. Jeg fikk fast jobb, inntekt – og masse yrkesstolthet.

I disse dager er det ikke bare nominasjonslistene som skal på plass. Fristen for å komme med innspill til valgkomiteen er 1. november.

I det første forslaget som kom, var Edvard Eidhammer Sørensen blant dem komiteen mener skal være på sikker plass.

Også politisk program for fire nye år i bystyret er under arbeid. Et av forlagene som nå ligger på bordet, er at Ap ønsker å «etablere et yrkesfagprosjekt for veiledningstjenesten i ungdomsskolen for å få flere elever til å velge yrkesfag».

Store forskjeller på øst og vest

Magasinet møter Sørensen på Kuben yrkesarena, Oslos største yrkesskole. Også her ble det satt søkerrekord i år. Likevel er potensialet mye større, ifølge skolens rektor Kjell Ove Hauge.

– Oslo er en akademisk by, og mye produksjon og industri er flyttet ut av byen. Samtidig er det jo ingen grunn til å tro at Oslo har færre yrkesfaglige talenter enn andre fylker, så vi går nok glipp av en del talenter fordi folk søker seg til studiespesialisering heller enn yrkesfag. Og behovet for håndverkere og helsearbeidere er stort, sier Hauge.

Rektoren peker også på at Oslo er en klassedelt by, og at det er færre som søker yrkesfag i Oslo vest.

Foreldrenes utdanning og bakgrunn er viktig når ungdommene velger sin vei videre, og her taler tallene tydelig: I østkantbydelen Alna har 36 prosent utdanning fra høyskole eller universitet. I vestkantbydelen Vestre Aker er tallet 66 prosent.

– For oss er det utrolig viktig å ha politikere som tar grep i nedgangstider. Byggebransjen er inne i en lavkonjunktur, men skal vi holde trykket oppe må det finnes lærlingplasser også i slike tider. Da trengs det offentlige arbeider, sier Hauge.

Edvard Eidhammer Sørensen sier at hans mål er å bruke erfaringene fra Oslos byggebransje aktivt dersom han velges til bystyret.

– Både den praktiske erfaringen ute på byggeplassene og å ha hatt tillitsverv i Fellesforbundet, er en verdifull bagasje. Både kunnskap om arbeidsmarkedet og nettverk der ute, er noe jeg vil bruke aktiv for å styrke rekrutteringen til yrkesfagene, sier han.