Jobber 100 prosent som bussjåfør og 20 prosent som sauebonde

Som småbruker på familiegården i Bergsdalen mellom Dale og Voss, har Ragnvald Berge drevet med sauehold i en mannsalder.

I år er det 37 sauer som skal lamme, bare den dagen Magasinet er på besøk er det seks som har «termin».

Det blir lite tid til hvile under lamminga, der det er viktig for Ragnvald og samboer Hanna Nygard å være til stede og støtte og hjelpe dyra.

Garden Berge ligger ca 500 meter over havet, i vakre Bergsdalen. Før var det tre årsverk her, nå er det rundt et halvt.

Sauene til bussjåfør Ragnvald Berge har god tilgang til utmark, de beiter i fjellområdene rundt hele sommeren.

Dette nyfødte lammet er av rasen Norsk Kvit, den vanligste i Norge.

Best med spælsau

I sauefjøset i Bergsdalen er det to raser representert: Norsk kvit og spælsau. Ragnvald Berge klarer ikke legge skjul på at han liker spælsauen best.

Den er smartere og har et bedre lynne. Fødslene går lettere, morsinstinktet er bedre, og lammene er raskere på beina og selvhjulpne.

Ulempen er at de er mindre, og dermed blir slaktevekta lavere.

Prisene for kjøtt er allerede skammelig lave, og holder ikke tritt verken med prisveksten eller utgiftene knytta til driften, mener bonden.

Vanlig fødselsvekt er mellom 3,9 og 7 kilo. Denne karen veies inn til 7,9.

Ikke rart at mora sleit underveis, og måtte få mer hjelp enn det som er vanlig.

80 prosent av lammene går til slakt på høsten, og da er vekta oppe i 40 til 62 kilo.

Selv om de fleste fødsler går greit og lam er både hardføre og seige...

... er Ragnvald Berge helst til stede som en sikkerhet.

Etterbyrden, som er fosterhinner og morkake, kommer gjerne et par timer etter fødselen.

Det er vanlig at sauen spiser dette, som går under navnet «greio» i fjøset i Bergsdalen.

På beina på minutter

Når lammet er ute, hender det han må hjelpe til med å få ut slim fra munnen som hindrer lammet i å puste.

Deretter slikker mora den nye fjøsborgeren, og får gjerne litt hjelp til å tørke av den nyfødte. Så er det å hjelpe lammet bort til spena, som er helt enorm for den lille munnen.

Men det tar ikke lang tid for de fleste å knekke ammekoden. Lammene prøver gjerne å komme seg på beina før de er ti minutter gamle.

Etter at et lam er født, er det veldig viktig at det får i seg råmelk fra mora.

Råmelka er dyrebare dråper, den første melka som kommer etter fødselen. Den inneholder viktige antistoffer og er ekstremt næringsrik.

Kopplammet Odin har apetitten i orden, og kan kose seg med mating i sola.

Han er trilling, og derfor plukket ut til å bli flaskelam, slik at mora kan konsentrere seg om melk til de to andre.

Intens periode

Lamminga er en intens periode over et par uker, der det fort blir lite søvn. Men lammene er kjapt på beina og klare for å være ute allerede etter fire dager.

Etter en uke er de klare for å flytte ut. Det er nokså nøyaktig fem måneder minus fem dager fra befruktning til lamming, så det er heldigvis greit å planlegge for Hanna og Ragnvald.

Ferie tar de om høsten, med hjelp fra naboer til å se til dyra mens de er borte.

Selv om sauedriften bare er en bijobb, går det gjerne et par timer hver dag i fjøset. De som mener at sauer er dumme, har ingen forbundsfelle i Ragnvald Berge.

– Det er nok ting de forstår som ikke vi forstår, sier han.