Ukrainske sjøfolk kan ikke reise hjem

– De har ikke mulighet til å reise hjem for å besøke familien sin. De har egentlig ikke noe valg.

Det forteller Oleg Grygoriuk, president i Maritime Transport Workers Trade Union of Ukraine (MTWTU) til Frifagbevgelse.

Han besøkte landsmøtet til Norsk Sjømannsforbund for å minne norske fagforeningskamerater på hvordan deres kolleger har det i Ukraina.

Angripes nesten daglig

Havnearbeidere, kadetter og ansatte på de maritime utdanningsinstitusjonene lever med krig og tragedier hver eneste dag.

Spesielt på havnene er risikoen for å ikke komme hjem fra jobb i livet stor, siden havnene er blant de viktigste målene for russiske missiler.

 – Det tar 3,5 minutt for våre medlemmer på havna og komme seg i tilfluktsrom, men det tar bare 1,5 minutt fra et missil blir skutt opp fra Krym til den treffer sitt mål i Odesa. Angrep på skip og havner fortsetter nesten på daglig basis. Senest denne uka ble en 63 år gammel kaptein drept da skipet hans ble truffet da det lå til kai, påpeker han.

Kan ikke reise hjem

Totalt har MTWTU rundt 80.000 medlemmer, og 50.000 av dem er sjøfolk.

De fleste av dem har ikke tillatelse til å krysse grensen. Dermed blir de værende i utlandet.

– Alle menn mellom 18 og 60 år kan ikke reise uten spesiell tillatelse, derfor må sjøfolkene holde seg i utlandet for å ha en jobb, sier Grygoriuk.

Utfordringen da, er at sjøfolkene ikke bare må dekke sine kostnader hjemme i Ukraina –  men også der de bor midlertidig i utlandet.

– For mange kan det bety både doble og triple utgifter, siden familien deres ofte har blitt værende i Ukraina, sier Grygoriuk.

I tillegg kommer de menneskelige kostnadene.

Ser ingen rask slutt på krigen

Da han besøkte Sjømannsforbundets forrige landsmøte i 2022, var han optimist og trodde krigen snart skulle være over.

Den optimismen har fått seg en solid knekk de siste årene.

– Krigen eskalerer steg for steg, uten at ting endrer seg. Det er ingen framgang på slagmarken, kun meningsløse tap av menneskeliv på begge sider hver eneste dag.

– Men før man forstår at det er helt latterlig å fortsette en slik krig, så vil den fortsette i kanskje tre til fem år til, selv om det er helt umulig å spå hvor lenge den vil vare, sier Grygoriuk.

Reiser for å samle støtte

I mellomtiden må fagforeningslederen reise verden rundt for å samle støtte til ukrainernes sak, akkurat som president Zelenskyj gjør på den politiske arenaen.

Grygoriuk skryter av den enorme støtten, ikke minst fra Norge og Norsk Sjømannsforbund. 

– Å være fagforeningsleder er komplisert nok i fredstid. Å være det når det er krig, er langt mer utfordrende og krever mer både når det gjelder forhandlinger hjemme, og internasjonal representasjon, sier han.

Det inkluderer å besøke egne medlemmer som jobber til sjøs og som er bosatt i utlandet. 

Angrep på rettigheter

Som om ikke det var nok, så har det kommet angrep på arbeidstakeres rettigheter i Ukraina, der forslag om nye lover, vil gi arbeidsgiverne langt mer makt enn de har hatt tidligere.

Grygoriuk virker imidlertid tryggere på at det vil være lettere å forhandle med arbeidsgiversiden og politikerne i hjemlandet, enn det er for Ukraina finne en politisk løsning på krigen med Russland.

– Det er store diskusjoner om de to lovene, men vi er part i diskusjonene gjennom vårt medlemskap i Føderasjonen av transportarbeiderforbund og ukrainsk LO.

– Vi vil selvsagt forsøke å hindre forsøkene på å vippe lovverket i favør av arbeidsgiverne. Det er ikke bare arbeiderne i Ukraina som skal betale prisen for det krigen har påført oss eller at all risikoen i arbeidslivet skal legges på arbeidstakerne. Men jeg tror at fornuften vil seire til slutt, sier han.

– Må prøve å leve normalt

Den kampen skjer samtidig med at missilene faller over hodene deres i Ukraina. Bare på havnene er hundrevis blitt skadet og et ukjent antall er blitt drept.

Likevel fortsetter folk å gå på jobben. Hver eneste dag.

– Det er jo et psykologisk triks. Du må fortsette å drikke kaffe på din stamkaffebar, du må gå på jobb, dra på kino, gå ut med venner og ta en øl, sier Oleg Grygoriuk med et lite smil.

– Hvis du ikke aksepterer at dette er den nye normalen, og at du må fortsette å leve livet så normalt som mulig, så blir du fullstendig sprø etter bare to uker.

Han har fått med seg at norske myndigheter stopper bruken av russiske kapteiner på norske skip. Det mener han er fornuftig for sikkerheten til Nato-land.

– Min vurdering er at alt norske skipsredere kan gjøre for å redusere avhengigheten av russiske kapteiner, vil være til nasjonens fordel. Risikoen knyttet til skip, last og mannskap under russisk kommando er kanskje ikke umiddelbart synlig eller åpenbar, men kan utgjøre en alvorlig trussel om det skulle bryte ut en konflikt Norge eller Nato blir involvert i.

 – Norske redere mener tiltaket ikke hjelper på sikkerheten – da norske skip flagger om og fortsetter å seile til de samme destinasjonene med de samme russiske kapteinene?

 – Dersom man slutter å bruke russiske kapteiner, kan norske rederier for eksempel gi jobbmuligheter til ukrainske eller andre internasjonale sjøfolk og med det bevare konkurranseevnen, avslutter Gregoriuk.