Undersøkelse blant polske arbeidere i Norge: Verftsarbeiderne hardest rammet av koronakrisa

Fellesforbundet har gjennomført en undersøkelse blant sine polsktalende medlemmer om hvordan koronakrisa slår ut for dem. Funnet er entydig. Krisa har slått hardest ut blant verftsarbeiderne, mens bygningsarbeiderne klarer seg forholdvis bra.

Godt innblikk

– Dette gir et godt innblikk i hvordan våre medlemmer har det, og at folk er i en situasjon hvor de vil si fra hvordan de har det, sier Line Eldring, leder av samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet. Det er den avdelingen som har gjennomført spørreundersøkelsen.

Undersøkelsen er gjennomført som en SMS-undersøkelse blant de medlemmene som har oppgitt mobilnummeret sitt. Tekstmeldingen kom fram til 2700 medlemmer og over halvparten av dem svarte. Dette er en svarprosent som er usedvanlig høy for slike undersøkelser.

90 prosent uten jobb

På spørsmålet om hvor de befant seg akkurat når de mottok henvendelsen fra Fellesforbundet svarte ni av ti verftsarbeidere at de var i Polen. For bygningsarbeiderne var situasjonen nesten helt motsatt, åtte av ti svarte at de var i Norge. Det var omtrent like mange bygningsarbeidere som verftsarbeidere som svarte på undersøkelsen.

Hele 90 prosent av verftsarbeiderne svarte at de var permittert eller arbeidsledig. Tilsvarende andel for bygningsarbeiderne var 25 prosent. Tre av fire polske bygningsarbeidere var fortsatt i arbeid i Norge.

Vil jobbe i Norge

Når de svarer på spørsmålet om hva slags planer de har for framtida, svarer både bygningsarbeidere og verftsarbeidere uavhengig om de er i Polen eller i Norge at de vil fortsette å jobbe i Norge hvis de har jobb her. 97 prosent av de som er i jobb i Norge nå og 92 prosent av de som er i Polen svarer at de ønsker å jobbe i Norge.

De fleste av Fellesforbundets polske medlemmer jobber enten i bygg eller på verft, men 14 prosent oppgir at de jobber i industrien.

Mange gir beskjed

I undersøkelsen blir det også spurt om de har fått innvilget dagpenger. Bare én av 20 av de som er uten arbeid og befinner seg i Polen har fått innvilget dagpenger. Til sammenligning har én av tre av de som befinner seg i Norge fått dagpenger. Rundt 10 prosent sier at de har forsøkt å registrere seg hos Nav, uten å få det til.

Et overveldende antall av de som svarer har også brukt tekstfeltet til å gi personlige beskjeder til Fellesforbundet. Det er registrert 4600 medlemmer med polsk som språk. 478 av dem har tatt seg tida til å gi meldinger.

Klare meldinger

Her er noen av meldingene:

«I denne situasjonen er jeg på usikker grunn, fordi jeg ikke vet om jeg vil ha noe å leve for og når jeg kommer tilbake til jobb. Jeg vet heller ikke om jeg vil motta NAV-ytelser.»

«Ja, jeg vil gjerne tilbake til jobb i Norge fordi det var min eneste inntektskilde. Nå er jeg arbeidsledig i Polen og får ikke noen ytelser. Registrering i NAV er på norsk som gjør det vanskelig å registrere. Situasjonen er vanskelig uten jobb. Jeg håper å komme tilbake raskt å jobbe i Norge. Hilsen og lykke til alle.»

«Jeg er deprimert. Jeg mangler penger for låneavdrag. Jeg er redd for fremtiden og jeg er 59 år.»

«Etter å ha logget på nav vil jeg gjerne kunne velge polsk og ikke bare engelsk. Vi 50- og 60-åringer hadde bare russisk på skolen.»

Jobber parvis

«I byggebransjen er det umulig å opprettholde en 2 meters avstand fra en annen ansatt, spesielt siden du ofte jobber parvis. Selv om arbeidsgiveren anbefaler det til oss.»

«Nå er alle flyreiser avbrutt og grensene er stengt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre med denne situasjonen!!!»

«Jeg er stresset og livredd for den nåværende situasjonen i verden.»

Organisert arbeidsliv

Eldring mener at denne store responsen viser at det er en alvorlig situasjon for de polske medlemmene. Men hun mener at det bildet undersøkelsen tegner, ikke nødvendigvis gir et bilde av situasjonen for alle polske arbeidere i Norge.

– Våre medlemmer er på mange måter i en bedre posisjon en andre. De fleste jobber i den organiserte delen av norsk arbeidsliv. Det er det mange som ikke gjør.