Nei, Norge sparer ikke nok strøm

– Det vesentligste vi konstaterer er at Stortinget har stilt et mål. Det målet kommer vi ikke til å nå, sier Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

I dag la Riksrevisoren fram en rapport om temaet.

De mener målene ikke kommer til å nås fordi det ikke finnes virkemidler som er målrettede og kraftfulle nok. De mener også energidepartementets styring har vært for dårlig. Blant annet har ikke departementet hatt god nok oversikt over hvilke virkemidler som er best egnet for å nå målene, ifølge Riksrevisjonen.

Uønskede konsekvenser

Det er Stortinget som har fastsatt energimålene regjeringen skal jobbe for å nå. Fra 2015 til 2030 er målet at følgende skal skje:

• 30 prosent reduksjon i energiintensitet i hele økonomien. Altså å bruke 30 prosent mindre energi for samme verdiskapning.

• 10 TWh redusert strømforbruk i bygg

Om målene til Stortinget ikke nås kan det få konsekvenser som til syvende og siste vil gi mer kraftutbygging og dyrere strømregning, påpeker han.

– Norge har store muligheter for energieffektivisering og Stortinget har satt klare mål. Om vi ikke når målene, kan det bidra til at strømprisene blir høyere og at det blir bygget ut mer kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn ellers nødvendig, sier Schjøtt-Pedersen.

Han får med seg NHO Elektros direktør for Næringspolitikk, Tore Strandskog, på resonnementet.

– Riksrevisjonen bekrefter det vi har advart mot lenge: Uten sterkere virkemidler når vi ikke målet. Hver kilowattime vi sparer i bygg, er kraft vi kan bruke til klimaomstilling og ny verdiskaping, sier Strandskog.

For veike virkemidler

Mydighetene har innført tiltak for å nå disse målene, og disse tiltakene har bidratt noe til redusert strømforbruk. Men de treffer ikke godt nok og bidrar ikke tilstrekkelig til å nå de målene, mener Riksrevisjonen.

– Virkemidlene er ikke godt nok innrettet og kraftige nok, sier Schjøtt-Pedersen.

Schjøtt-Pedersen framhever at støtteordninger som Enova reduserer barrierene for å energieffektivisere, men ikke utløser tilstrekkelig energieffektivisering. Blant annet fordi energitiltak er kostbare og støttebeløpene begrenset, og at søknadsprosessene oppleves som uforutsigbare.

– De direkte resultatene av Enova-ordningen har vært begrenset sammenlignet med potensialet, sier han.

Samme problemer som for ti år siden

Schjøtt-Pedersen bemerker at dagens problemer i stor grad er de samme som for ti år siden.

• Økonomi: Det koster mye, man har for lite penger til å investere i energieffektivisering og det tar for lang tid til man får gevinst for investeringen.

• Beslutningsprosesser: Det er krevende å planlegge og koordinere tiltak

• Info og kompetanse: For eksempel usikkerhet om ny teknologi

Konkrete eksempler:

• Mange boligeiere velger bort energitiltak fordi det oppleves som kostbart, komplisert og tidkrevende.

• I yrkesbygg kan energitiltak bli nedprioritert til fordel for investeringer i kjernevirksomhet.

• I boligselskap er det mange personer med ulike interesser og ulik økonomi som skal bli enige om tiltak.

• Lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet og lav etterspørsel etter overskuddsenergi hindrer energieffektivisering i industrien.

For lite oversikt

Riksrevisjonen fastslår også at myndighetene ikke har nok informasjon om hvilke tiltak som er mest effektive og hva som skal til for å utløse dem. De mangler også data om resultater og effekter for flere av virkemidlene som er innført, ifølge rapporten.

– Flere departementer forvalter virkemidlene. Endringer i virkemiddelbruken har vært lite samordnet, og myndighetene har i liten grad utnyttet mulighetene for samspill mellom virkemidlene, sier riksrevisoren.

Han mener energidepartementet ikke har innhentet informasjon de kunne benyttet til å finne ut av hva de kan endre av ordninger for å gi mer fart mot å nå sitt mål

Schjøtt-Pedersen medgår at energisystemet er komplisert og at mange faktorer og virkemidler påvirker samfunnets energibruk.

– Samtidig ser vi at ulike tiltak trekker i ulike og til dels motstridende retning. Mens mange virkemidler fremmer energieffektivitet, kan strømstøtteordninger bidra til det motsatte, poengterer han.

Råd

Riksrevisjonens råd er at energimyndighetene:

• styrker oppfølgingen av arbeidet med energieffektivisering for å oppnå bedre resultater.

• sørger for helhetlig styring og oppfølging gjennom å innhente nødvendig informasjon for å følge opp utviklingen i energieffektivitet i alle sektorer og å identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene og virkemidler som kan utløse disse

• justerer virkemiddelbruken for å ytterligere redusere barrierer og sikre gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i bygg og industri

– Har Riksrevisjonen gjort noen vurdering av hvorvidt selve 2030-målet i seg selv er mulig å nå, at det er et realistisk mål?

– Riksrevisjonen har ikke meninger om Stortingets mål, starter Schjøtt-Pedersen.

Han understreker at målet for 2015–2030 ble satt etter at det faktisk var mulig å nå 30 prosent energiintensitet mellom 2000–2015. Riksrevisoren anerkjenner at det nok da var en del lavthengende frukter å gripe tak i og at det dermed blir tøffere i nåværende periode.

– Men dette er det målet Stortinget har satt. Vår oppgave er å vurdere om de tiltak departementet har fulgt opp er innrettet slik at man faktisk nå dem. Og det ser vi at det gjør man dessverre ikke.

Tar det med seg

Energidepartementet sier de tar med seg rådene og Riksrevisjonens vurderinger. Ifølge statssekretær Marte Grindaker vil de gjerne diskutere det videre arbeidet med Stortinget.

Men noen tiltak er så nye at de knapt har fått tid til å virke, understreker hun.

– Vi må spare energi der vi kan, slik at vi kan bruke den der vi må – til å utvikle eksisterende og nye bedrifter og kutte utslipp. Derfor har regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig de siste årene, blant annet gjennom handlingsplanen fra 2023, sier hun.

– Flere av virkemidlene må få tid til å virke, samtidig som vi fortløpende vurderer behovet for justeringer. Arbeidet med handlingsplanen er et godt eksempel på hvordan regjeringen jobber med energieffektivisering i samfunnet, legger hun til.

 Statsbudsjett

NHO Elektro benytter anledningen til å kritisere det foreståtte statsbudsjettet for 2027.

Der kutter regjeringen den øremerkede støtten til energitiltak i husholdningene fra 600 til 390 millioner kroner. Husbankens tilskudd til energitiltak i kommunale bygg får ingen ny bevilgning, og overføringen til Enova faller med 3,8 milliarder kroner. Samtidig setter staten av om lag 16 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte, påpeker NHO Elektro.

– Det henger ikke sammen å kutte i energitiltakene samme høst som Riksrevisjonen sier at virkemidlene er for svake. Staten bruker over 40 ganger mer på å holde strømprisen nede enn på å få strømbehovet ned, sier Strandskog.

Det poenget støtter Naturvernforbundet i en pressemelding:

– Når regjeringa velger å bruke 16,4 milliarder kroner på strømsubsidier gjennom Norgespris, er det en skandale at de samtidig kutter hardt i midlene til strømsparing. Her kunne vi ha frigjort store mengder energi og kuttet i strømregninga uten å bygge ned mer natur, men det er tydeligvis ikke Regjeringen interessert i, sier Pernille Bonnevie Hansen, leder i Naturvernforbundet.

Ifølge NTB kommer også Rødt og MDG med kritikk av regjeringens arbeid.

 – Riksrevisjonen bekrefter det vi har sagt lenge, nemlig at regjeringen somler noe voldsomt på energieffektivisering. Vi kunne spart både penger, strøm og verdifull natur om bare regjeringen fikk ut fingeren, sier partiets energipolitiske talsperson Frøya Skjold Sjursæther ifølge NTB, som også siterer Rødts Hege Bae Nyholt på:

– Energieffektivisering er den mest lavthengende frukten i energipolitikken. Det er den raskeste, billigste og minst konfliktfylte måten å frigjøre kraft på, og gir lavere utslipp, lavere strømregninger, mindre naturinngrep og flere arbeidsplasser i byggenæringen