100 millioner i underskudd innen nyttår: – Hinsides alt vi så for oss

Allerede i første halvår hadde kriminalomsorgen brukt 205 millioner kroner mer enn de skulle.

Tidligere denne uka kom beskjeden om at fengslene må kutte 83 millioner kroner innen nyttår. 

Samtidig viser senere års tall at antall innsatte synker noe. Så hvorfor brukes det uforutsett mye penger?

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) viser til at straffegjennomføring har blitt mer komplisert.

Mer krevende innsatte

– Det er ikke en direkte sammenheng mellom antall innsatte og kriminalomsorgens kostnader. Antall innsatte har de siste årene ligget relativt stabilt rundt 3 000. Innsattpopulasjonen har blitt mer krevende, med sårbare grupper som krever mer kapasitet, ressurser og bemanning enn tidligere, det skriver avdelingsdirektør for økonomi og eiendom i KDI, Oddvar Snipsøyr, i en e-post.

Les også: Fengslene må spare 83 millioner

Kriminalomsorgen administrerer også straff i samfunnet, for eksempel fotlenkesoning og narkotikaprogram, og hadde ved utgangen av august 2 221 aktive saker på dette området. Dessuten kommer oppgaver knyttet til blant annet varetekt og nye gjennomføringsformer.

Husleie, strøm og datasystem

Husleie til Statsbygg utgjør om lag en femtedel av kriminalomsorgens utgifter. Eventuell husleieøkning må dekkes innenfor gjeldende budsjett. Ifølge KDIs årsrapport fra i fjor, ville ikke etaten kunne håndtere denne kostnadsøkningen innenfor ordinær budsjettramme uten betydelige reduksjoner i driften.

– Kriminalomsorgen står i en krevende økonomisk situasjon. Vår siste prognose tilsier per nå et merforbruk på rundt 100 millioner kroner ved utgangen av året, skriver Snipsøyr.

Les også: Norske fengsler trenger mer enn krisehåndtering

Det omfatter blant annet økte pensjonskostnader, økte strømkostnader og økninger knyttet til IKT- lisenser.

– Vi arbeider systematisk med å håndtere situasjonen på både kort og lengre sikt. Det innebærer krevende prioriteringer og arbeid knyttet til organisering og struktur, bemanning, kapasitet og digitalisering, skriver Snipsøyr.

Burde vært forutsett

Forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase, etterlyser bedre økonomisk styring.

– Krevende innsatte har vi hatt lenger enn første halvår 2026. Man må spørre seg selv om man har hatt oversikt, kontroll og styring, sier Aase.

Det store IKT-prosjektet i Kriminalomsorgen, kalt Kriminalomsorgens Databehandlingssystem (KODA), skal samle seks gamle fagsystemer i ett nytt. Siden kontrakten med den britiske leverandøren Unilink ble underskrevet i 2019 har mye gått galt.

I 2019 var prisen anslått til rundt 150 millioner kroner. Systemet skulle tas i bruk i 2023.

Sju år senere ligger kostnaden an til å passere 500 millioner kroner. Systemet blir trolig ikke tatt i bruk fullt ut før slutten av 2028.

– Overskridelsene på KODA er hinsides alt vi så for oss. Det mener jeg handler om manglende kontroll og styring med prosjektet, sier Aase.

– Hvis ikke det kommer friske midler til dette prosjektet, så blir det å belaste det som skulle gått til ordinær drift. Alternativet er å stoppe hele prosjektet, å si at dette er det ikke penger til, men det er kanskje ikke tilrådelig. Nå koster det uansett mye mer enn det smaker, og det er de der ute som kjenner det, sier forbundslederen.