Ansatte i kriminalomsorgen har fått ny lønn. Se alle tilleggene her

Tirsdag landet Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) årets lokale lønnsforhandlinger i kriminalomsorgen.

– Utover litt inn og ut fra arbeidsgivers side i år, så har det vært gode forhandlinger. Særlig i mellomsjiktet, sier NFF-nestleder Tommy Fredriksen.

Vil bedre minstelønna

Til NFF-magasinet forklarer han at det var viktig for forbundet å prioritere gruppene som tidligere i år ikke ble tilgodesett av den politiske ekstrabevilgningen på 60 millioner kroner, og at lønnsendringen blir utbetalt til medlemmene i desember.

– Det var viktig for oss å rette opp resultatet fra de ekstra 60 millionene, som ikke var særlig målrettet for å kunne rekruttere og beholde fengselsbetjentene, sier han.

Fredriksen beskriver de 60 millionene som «jokeren» i årets lokale lønnsforhandlinger.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) gikk inn i forhandlingene med mest mulig til grupper, minst mulig til individer. Det fikk NFF justert i forhandlingene.

Forbundet fikk gjennomslag for mange av kravene både helt og delvis, men nådde derimot ikke opp i forhandlinger med KDI om høyere minsteavlønningsnivåer.

– I dag ser vi fremdeles at fengslene ikke klarer å rekruttere, fordi noen direktører mener lønnen fremdeles skal være så lav som mulig for å spare penger, legger han til.

– Helt sentralt

Han mener minstelønnsnivået er helt sentralt.

– Nye og høyere minsteavlønninger er viktige fordi arbeidsgiver ikke har lov til å gi lønn under nivåene ved ansettelse, sier Fredriksen.

Fredriksen påpeker at det fremstår som bemerkelsesverdig at arbeidsgiver ikke gikk inn for flere og høyere minstelønningsnivåer, når målsettingen var å rekruttere og beholde fengselsbetjentene.

– Kriminalomsorgen evner ikke å hente tilbake fengselsbetjenter, fordi de blir liggende under de som har samme ansiennitet i virksomheten, og fordi det blir kluss med hvordan man avlønner de som har endret arbeidsplass i mellomtiden, sier han.

For 2026 er Fredriksen spent på å se om staten klarer å samle de tre forhandlingsområdene tilbake til en og samme avtale, eller om de igjen må dele seg.

– Vi skal uansett være klare hva enn det måtte bli, sier han.

KDI er fornøyde med lønnsveksten

HR-direktør Trine Gamst i Kriminalomsorgsdirektoratet mener forhandlingene med forbundene i LO Stat var konstruktive og med en god dialog.

– Partene i lønnsforhandlingene er underlagt taushetsplikt om det som skjer før, under og etter forhandlingene. KDI kan derfor ikke kommentere detaljer fra prosessen. Arbeidsgiver har i lønnsoppgjøret vært opptatt av likebehandling og en rettferdig lønnsutvikling for alle våre ansatte, skriver Gamst i en e-post.

Hun sier videre at kriminalomsorgen skal være en attraktiv arbeidsplass, og sier at «lønn er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere».

– De siste årene har etaten i stor grad lykkes med å bruke de virkemidlene som står til rådighet. I år ble det avsatt ekstraordinære midler som gjorde det mulig å gi fengselsbetjentene et lønnsløft. Til sammen har fengselsbetjentene hatt en lønnsvekst på 10,25 prosent det siste året, klart over rammen ellers i arbeidslivet, skriver hun, og påpeker at forhandlingsresultatet fra de lokale lønnsforhandlingene for 2025 kommer i tillegg.

Hun poengterer at KDI er fornøyd med denne positive lønnsveksten.

– Hele arbeidsgiverlinjen står samlet i arbeidet for å sikre en konkurransedyktig lønn, men er samtidig bundet av de sentrale styringsdokumentene, herunder lønnspolitikken som partene på virksomhetsnivå i kriminalomsorgen har et felles ansvar for. Da de tillitsvalgte trakk seg fra dette arbeidet tidligere i år, har dokumentene ikke blitt oppdatert. Arbeidsgiver vil ta initiativ til å gjenoppta dette arbeidet før jul.