Menneskelig kontakt i fengsel får dårligere kår med regjeringas forslag til statsbudsjett, advarer fengselsansatte

– Regjeringa har på nytt ikke tatt inn over seg den kritiske bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen, konkluderte allerede i første setning leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Asle Aase under tirsdagens høring i Stortingets justiskomité.

– Uten folk til å passe på innsatte og ivareta egen sikkerhet, så går dette gal vei.

Aase advarte mot å gå samme vei som dansk kriminalomsorg, der flere fengsler ble lagt ned de siste åra. Ifølge Aase har det ført til at de mistet mange faglærte i etaten, og setter det i sammenheng med drapsdømte Peter Madsens rømningsforsøk fra Herstedevester fengsel utenfor København i forrige uke.

– Vi er nå i en skvis i norske fengsler der det er fare for at noen kan smugle inn farlige gjenstander. Det som skjedde i Danmark kan også skje i Norge, sa Asle Aase.

Saken fortsetter under bildet.

Et av tiltakene for å forhindre det er sikkerhetsskannere. NFF-lederen ba komiteen instruere regjeringa om å kjøpe inn skannere til 40 millioner kroner til utplassering i alle fengslene med høyt sikkerhetsnivå.

Sårbare innsatte

I budsjettforslaget har regjeringa satt av 11,8 millioner kroner til isolasjonsbegrensende tiltak.

– Det er som dråper i havet og vil på ingen måte løse isolasjonsproblematikken ute i kriminalomsorgen, sier Asle Aase.

Sammen med rusfeltets samarbeidsorganisasjon Actis, gjennomførte NFF tidlig i 2020 en spørreundersøkelse blant nesten 700 medlemmer. Her gikk det fram at fengselsansatte er svært bekymra over hva som er i ferd med å skje med rusarbeid og helsetilbudet med vekt på psykisk helse i fengslene.

Les også: Statsbudsjettet: – Altfor lite penger til å bli kvitt ulovlig isolasjon i fengslene

Aktivisering har vært sett som et viktig virkemiddel mot isolasjonsskader. Men ifølge NFF-nestleder Tommy Fredriksen bygger etatens telling av innhold og aktivitet bygger på kreativ bokføring.

– Domfelte som tilbys sysselsetting blir satt på arbeidsnekt dersom de ikke ønsker å delta. Det innebærer at de tas vekk fra statistikken og at fengselet får høyere registrert andel sysselsetting, sa Fredriksen til justiskomiteen.

Saken fortsetter under bildet.

Uthuling

Kjernen i kriminalomsorgen er møtet mellom den ansatte og den domfelte, understreket Fredriksen. Det er det som gjør positiv endring mulig, gjennom å kunne oppdage behov og fremme tiltak.

– Likevel er det her vi opplever kuttene og manglene, sa Fredriksen.

– Kriminalomsorgen kommer ikke utfordringene til livs så lenge problemene skjules og så lenge det ikke finnes mål på bemanning.

Les også: Ny lønn for statsansatte: Tillegg fra 1321 til 5753 kroner

Stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) stilte NFF spørsmål om situasjonen for kvinner som soner. Den er på ingen måter tilfredsstillende, svarte Aase, som viste til stor lokalpolitisk motstand mot nytt kvinnefengsel på Bredtveit i Oslo, og til nedlegginga av Osterøy fengsel. Mange kvinner må fortsatt sone i anstalter side om side med mannlige innsatte.

Savner forebygging

Høringa ble gjennomført som videokonferanse. LO-sekretær Are Tomasgard spilte inn organisasjonens bekymring for manglende satsing på forebygging av ungdomskriminalitet.

– LO er overraska over at så lite av budsjettet handler om forebygging, sa Tomasgard.

Han mener regjeringas reform for avbyråkratisering og effektivisering (ABE-reformen) tapper hele justiskjeden for ressurser, fra forebygging, via politi og domstoler til soning og tilbakeføring. LO krever stopp i de flate kuttene, inkludert kriminalomsorgens forventede ABE-kutt neste år på 25,4 millioner kroner.

NTL-leder Kjersti Barsok spilte inn forbundets krav om økt satsing på flere yrkesgrupper, underforstått de NTL representerer, både i politiet og domstolene. FO-leder Mimmi Kvisvik krevde på samme vis økte ressurser til sosialfaglige stillinger inn i kriminalomsorgen.