Arbeidskarer vil ha psykolog inn i tariffen: – Menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken

Det er mye grått hår og skjeggstubber å se når man gjester Vaksdal-møllene utenfor Bergen. Ingen av dem har jobba her siden mølla sto klar i 1872, må vite, men det er voksne menn høyt oppe på ansiennitetsstigen som ønsker NNN-arbeideren velkommen.

Det er jo ikke denne gruppen mennesker man først og fremst ser for seg når det snakkes om mental helse og psykologi.

Dypdykk i de innerste følelser er heller ikke noe Jørgen Espelid og Tormod Amundsen påstår er deres fremste egenskap, verken som menneske eller tillitsvalgt. Men nettopp derfor karene på Vaksdal nå vil ha fri til psykolog inn i tariffen.

– Det er menn som er overrepresentert på selvmordsstatistikker. Vi er dårligere enn damene på å prate – og da er det kanskje vi som trenger det mest, konstaterer Espelid.

Sopranos og stigma

Det er muligens et noe utdatert syn NNN-arbeideren stiller med under besøket til Vaksdal? Det er tross alt 25 år siden mafiabossen Tony Soprano gjorde vei i vellinga for staute karer.

For når til og med en tøff gangster får panikkangst og trenger psykolog for å komme seg gjennom arbeidsdagen, så burde det være rom for hakket mer åpenhet også blant vanlige arbeidstakere?

Jo da, vi snakker mye mer om mental helse enn bare for noen år siden. Men stigmaet eksisterer likevel i aller høyeste grad. Også i arbeidslivet.

En norsk studie fra 2021 viste for eksempel at arbeidssøkere som er åpen om psykiske problemer har det mye vanskeligere med å få jobb.

Studien viste en tydelig forskjellsbehandling, der de som var åpne om problemene måtte søke på 40 prosent flere jobber for å få napp.

Psykiske problemer i vekst

Samtidig er det stadig flere som blir sykmeldt med nettopp psykiske problemer som grunn. Sykefraværet grunnet psykisk lidelser har økt gradvis de siste 20 årene.

Etter koronapandemien har veksten økt kraftig. Bare siden 2020 har sykefraværsdager på grunn av psykiske lidelser økt med 32 prosent. Og det er særlig de unge som sliter.

Blant 25-29-åringer skyldes nesten hver tredje legemeldte sykedag psykiske lidelser.

– Sykefraværet økte betydelig under pandemien, og har fortsatt å øke også etterpå. Vi ser fremdeles ingen tegn til at sykefraværet er på vei tilbake til nivåene fra før pandemien, sa arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte da han presenterte tallene i slutten av februar.

Større press

Og det er særlig ungdommen de voksne karene på Vaksdal-møllene tenker på når de vil fremme psykologkrav i årets tariffoppgjør.

– Vi må skru sammen arbeidslivet så vi kan ta imot ungdommen. Jeg var best i friminutt, likevel fikk jeg jobb. Så lett er det ikke i dag, sier Tormod Amundsen, som produserer mel for Norgesmøllene.

Riktignok takler ungdommen den digitale hverdagen lettere. Men presset det medfører er ikke nødvendigvis noe lettere, uavhengig av alder.

– Det er større krav til de ansatte i dag. Vi produserer mer med færre mennesker, sier Amundsen.

Før måtte de ha helse til bære tunge melsekker. Nå må vi ha helse til å henge med i hodet. Unge som gamle. Feilene blir fort større enn før. De ansatte MÅ ikke gjøre feil, for det kan koste dyrt.

Dobbel effekt

Og talles tale er klare: I løpet av 12 måneder vil rundt 16–22 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse, ifølge Folkehelseinstituttet.

De aller fleste tillitsvalgte støter derfor på kolleger som sliter med psyken. I LOs tillitsvalgtpanel i fjor svarte seks av ti at de hadde opplevd dette.

– Dette er et bredt tema, sa Steinar Krogstad, da LO lanserte rapporten fra tillitsvalgtpanelet i fjor høst.

Han innrømmet da at fagbevegelsen nok har vært mer opptatt av det fysiske enn det psykiske. Det er rett og slett lettere å snakke om vernesko og bruk av hjelm framfor det hjelmen skal beskytte.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) rapporterte i 2019 at flere enn hver femte ansatt hadde hatt psykiske helseplager siste måned. Over halvparten av dette skyldtes arbeidsrelaterte plager.

Det er vondt og dyrt for både samfunnet, arbeidsgiver og arbeidstakeren selv når noen blir psykisk syk.

Under LO-kongressen i fjor ble temaet diskutert mer enn før. I handlingsprogrammet til LO står det derfor klart at tydelig at de mener at «det er nødvendig med styrking av regelverket på det psykososiale arbeidsmiljøet».

Og har man det godt på jobben, tar man det med seg hjem. Og motsatt.

– Det psykososiale er ikke bare trivsel og god samhandling på arbeidsplassen. Det er også viktig for den generelle psykiske helsen – og den fysiske helsen, sa Stami-forsker Live Bakke Finne under rapportlanseringen til LO.

Trenger mer opplæring

Problemet er nok større enn man tror, kanskje særlig i industrien, sier de to klubblederne i Vaksdal. Men det er ikke lett å møte som tillitsvalgt. Det ligger mye sorg, stolthet og såre temaer begravd i sekken med «psykiske plager».

– Det er en viktig del av jobben vår som tillitsvalgt, men det er ikke så enkelt. Det er forskjell på å gå i krigen med lønnsforhandlinger kontra det å ta vare på kollegaer som sliter. Verken vi som tillitsvalgte eller ledere har nok skolering på dette området, tror Espelid.

– Det er veldig sammensatt. Noen er åpne og vil snakke, andre ikke. Det er også gjerne kobla til rus eller annen problematikk. Det er lett å si «nei, jeg har ikke noe problem, alt går fint», sier Amundsen.

I Felleskjøpet, der Espelid jobber, arrangerte arbeidsgiveren en psykisk helsedag i fjor. Absolutt positivt, men det er fortsatt lang vei å gå, konstaterer klubblederen.

– Jeg tror nok vi skal få det til. For dette er jo ikke noe som koster noe.

Har overskudd til å bidra

Alt dette kan ikke to enkle ord i en enkelt tariffavtale bøte på. For det er et kort og konsist krav møllerne i Vaksdal har foran årets tariffoppgjør: Ordene psykolog/psykiater må med under punktet om «korte velferdspermisjoner» – altså fri fra jobben i løpet av en arbeidsdag.

I dag står det dette under punktet: «Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege og lege samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter anvisning av lege.» Det er inn her møllergjengen ønsker å få inn ordene psykolog/psykiater.

Ordene kan bli et lite, men viktig bidrag til å gjøre det litt lettere å ta seg tid til å ta vare på egen psykisk helse, mener Espelid og Amundsen.

– Vi jobber i en bedrift der det meste er på stell. Selv har vi dette inkludert i forsikringa på jobben. Men vi har tid og overskudd til å ta opp problemstillinga, og det er på tide, mener duoen.

Og kanskje vil det løfte en del av dem som lider ut av tausheten?