Forbundsleder frykter ny handelsavtale med Storbritannia vil koste norske arbeidsplasser

Regjeringen er i sluttforhandlingene med Storbritannia om en ny handelsavtale, etter at landet gikk ut av EU ved årsskiftet. Fristen regjeringen hadde satt var 10. april – men nå er regjeringen etter rapportene straks klar for å legge fram en handelsavtale til Stortinget.

– Det blir jobbet på høygir med å lande en avtale som kan bli klar før Stortinget går fra hverandre i juni. Den målsettingen ligg fast, sier statssekretær i Landbruksdepartementet, Widar Skogan (KrF) til Nationen.

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) frykter at landbruksbasert industri blir den store taperen – og at norske arbeidsplasser vil forsvinne med den nye handelsavtalen.

– Vår store bekymring er at den nye avtalen vil få negativ effekt på sysselsetting, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen til NNN-arbeideren.

Med andre ord: Det man eventuelt tjener på mer fisk til Storbritannia, vil være mindre enn det man taper på import av ost og kjøtt.

Mye lest: Historisk ansattseier i finsk-norsk spritfusjon: Får to representanter i styret

NIBIO: Taper arbeidsplasser

En fersk rapport fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) bekrefter nemlig det. I rapporten heter det blant annet en innføring av tollfri kvoter på det norske markedet for ost eller kjøtt, vil bety vesentlig styrking av britiske handelsvilkår for Norge.

«Løsningen vil ha direkte, negative effekter for jordbruksproduksjon i Norge» står det i rapporten, som er finansiert av NNN.

Spørsmålet er om det i den nye avtalen med Storbritannia gjøres en liten byttehandel, der tollfrie kvoter på ost og kjøtt blir satt opp mot tollfrie kvoter på fisk på den andre siden. Da blir Norge stående igjen som taperen, ifølge rapporten fra NIBIO.

Et tankeeksperiment som sammenligner tollfri adgang på bearbeidet fisk fra Norge til Stobritannia, i bytte mot tollfri adgang på modnet ost til Norge, demonstrerer nettopp dette.

1000 tonn tollfri røykalaks til SB mot 1000 tonn tollfri modnet ost til Norge? «Sannsynlig netto tap for norske interesser» er konklusjonen i det konkrete eksempelet i rapporten. I det spesifikke eksempelet anslås et betydelig netto tap på arbeidsplasser, anslagsvis 70-80 årsverk.

– Våre tillitsvalgte, både fra sjømat og landbrukssiden, har hele veien være tydelige på Norge må ikke gi bort kvoter eller gi tollfri adgang på landbruksprodukter – og at sjømat ikke settes opp mot landbruksbasert industri, sier NNN-leder Aker Hansen.

Mye delt: Tillitsvalgte i fiskeindustrien frykter for arbeidsplassene etter ny stortingsdebatt om slaktebåten Norwegian Gannet

Vanskelig puslespill

En handelsavtale er et stort og komplisert puslespill, og det er ikke blitt mindre komplisert av Brexit. Tollsatser og tollfrie kvoter har stor betydning for vareflyten. Kan Norge gi bedre/egne kvoter til Storbritannia uten at det påvirker EØS-avtalen ved neste korsvei, for eksempel? Hva sier EU om norskprodusert laks ikke lenger foredles i EU-landet Polen, men heller sendes direkte til Storbritannia? Og hva tjener norsk fiskeindustri på det på kort sikt, all den tid vi allerede i dag selger all fisken som produseres uansett?

Med NIBIO-rapporten i hånda mener NNN det er bevist at tollfrie kvoter på ost og kjøtt er en direkte trussel for både norsk jordbruk og jordbruksbasert matindustri.

– Vi ønsker vekst i norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri. Redusert tollvern og kvoter går i direkte konkurranse med norsk matproduksjon, og kan rive ned norske hjørnesteinsbedrifter – uten at vi får noe særlig tilbake innenfor fiskeindustrien, advarer Aker Hansen.

Denne skaper debatt: Vedum frykter matmangel i neste krise, Solberg mener vi kan spise fisk