Vil ta innleie-veto fra tillitsvalgte: – Skivebom!

1. april i 2023 ble reglene for innleid arbeidskraft strammet inn. I praksis ga det mer makt til tillitsvalgte. De skal nå skrive under på innleie til å dekke for eksempel sesongtopper i produksjonen.

Bakgrunn: Nå får tillitsvalgte vetorett mot innleie: – Bruk denne muligheten

Arbeidsgiverorganisasjoner har ment at reglene er for strenge fra første stund.

Nå mener arbeidsgiverne innen fiskeindustrien at reglene betyr økt bruk av permitteringer. De savner fleksibiliteten i regelverket fra før 2023.

– Tidligere kunne bedriftene avslutte innleiekontrakter for å nedskalere. Når arbeidskraften med de nye reglene i større grad må ansettes fast eller midlertidig, blir alternativet for å redusere aktiviteten i stedet å benytte permitteringer, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til iLaks.

Flere faste stillinger

Påstandene får tillitsvalgt Tove Olsen til å reagere. De nye reglene betyr at flere får faste stillinger, slår hun fast.

Les også: Tøffere innleieregler gir flere fast ansatte

Olsen er tillitsvalgt for NNN på Lerøy-anlegget på Fossen utenfor Bergen. Lerøy er et norsk konsern, med anlegg over store deler av landet. På Fossen bearbeider de oppdrettslaks og ørret.

Hun skryter av egen arbeidsgiver, som hun karakteriserer som seriøs. Siden 2023 har de ansatt 46 nye i faste stillinger. Alle med hundre prosent.

I de tre årene før skjedde det samme kun med sju stykker. Og Olsen mener innleiereglene har mye av æren for utviklinga.

– Men er det behov for innleie en periode, så er ikke vi tillitsvalgte vanskelige. Selv godtar jeg maks tre måneder, slik at vi ofte må inn og forhandle, forteller Olsen til NNN-arbeideren.

– Problemet er heller de mange useriøse bedrifter som snor seg unna regelverket og ikke respekterer de tillitsvalgte, konstaterer klubblederen.

Kan avtale innleie

Innleiediskusjonen denne runden ble startet av Roger Hofseth, som eier og driver Hofseth-konsernet. De har både egne oppdrettsanlegg og egne foredlingsanlegg.

I sistnevnte, i fiskeindustrien, har permitteringene blusset opp den siste tida.

– Jeg tror situasjonen i markedet er akkurat den samme nå som i tidligere år. Forskjellen er at man nå må permittere faste ansatte, i stedet for å sende hjem utenlandske innleide arbeiderne, sier Hofseth til ilaks.no.

Han mener dette koster den norske stat ekstra penger, og ber om at regelverket reverseres.

Det er Yngve Hansen, forbundssekretær i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), sterkt uenig i.

– Hofseth har tariffavtale på alle fire av sine foredlingsanlegg, og har dermed full adgang til å avtale innleie med lokal tillitsvalgt. Og: Om de ansatte går permittert eller arbeidsledig mellom oppdrag, så er velferdsordningen den samme. Det fører ikke til økte utgifter for staten, sier Hansen til ilaks.no

Øker grunnbemanningen

Hansen mener de strammere innleiereglene fungerer godt. Det har ført til at tillitsvalgte og arbeidsgivere diskuterer grunnbemanningen oftere.

Og flere faste stillinger betyr en tryggere hverdag for mange arbeidere, poengterer forbundssekretæren.

Som heller ikke er med på at arbeidsgiverne påføres økte kostnader og svekket konkurransekraft.

– Det er etter vårt syn skivebom. Det som svekker konkurransekraften er aktører som bryter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven rundt arbeidstid og ansettelsesforhold, sier han til nettavisen.

Hansen lurer også på hva arbeidsgiverne egentlig legger i begrepet fleksibilitet.

– Er det en bruk‑og‑kast‑mentalitet der arbeidstakerne skal stå i beredskap for arbeidsgiver ut fra deres ensidige behov, uten trygghet i inntekt og uten forutsigbarhet? De beskriver en type fleksibilitet som er fjernt fra det den norske arbeidslivsmodellen er bygd på.