Kutt i vederlag: – Kan oppleves som et nytt svik

Regjeringen foreslår å gradvis avvikle Stortingets rettferdsvederlagsordning fra 1. januar 2027.

Det reagerer Tor Bernhard Slaathaug, daglig leder i Stiftelsen Rettferd, kraftig på.

– Det vi frykter mest, er at mennesker som allerede har opplevd alvorlig svikt fra det offentlige skal oppleve å bli avvist av det samme samfunnet enda en gang. Et nytt svik.

– Det er ikke verdig i det velferdssamfunnet Norge hevder å være, sier han.

Bevilgningen skal reduseres med 19,2 millioner kroner neste år, fra 38,3 millioner kroner i saldert budsjett for 2026.

Flere søker om oppreisning

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning for mennesker som har blitt utsatt for alvorlig svikt fra det offentlige, men som ikke nødvendigvis har rett til erstatning gjennom andre ordninger.

Mange av sakene handler om en ødelagt barndom, med omsorgssvikt, overgrep, mobbing eller mangelfull skolegang.

I 2024 mottok staten 523 søknader om rettferdsvederlag. Året etter økte antallet til 817.

Per 1. september i år hadde Statens sivilrettsforvaltning mottatt 590 søknader.

– At flere mennesker nå finner fram til en ordning, betyr ikke at behovet for den har forsvunnet. Det kan tvert imot bety at flere av dem som tidligere ikke visste hvor de skulle henvende seg, endelig får muligheten til å bli hørt, sier Slaathaug.

Stiftelsen Rettferd bistår rundt 200 mennesker i året med saker som dette. 

Slaathaug mener det fortsatt finnes store mørketall.

Ifølge stiftelsens undersøkelse kjenner bare fire prosent av befolkningen til rettferdsvederlagsordningen.

– Det mest alvorlige er kanskje at vi ikke vet hvor mange som vil bli stående uten et alternativ, dersom ordningen forsvinner.

Mener ordningen har utspilt sin rolle

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener Norge har fått et så godt utbygd velferdssystem og flere andre erstatningsordninger at rettferdsvederlaget har utspilt sin rolle.

Hun viser blant annet til pasientskadeerstatning, yrkesskadeerstatning og voldserstatning.

– Jeg mener erstatningskrav bør fremmes etter de ordinære ordningene av hensyn til likebehandling og forutsigbarhet, skriver Aas-Hansen i et svar til stortingsrepresentant Ingrid Liland (MDG).

Statsråden peker også på at rettferdsvederlag ikke skal kompensere for økonomisk tap eller gi full erstatning for det søkeren har vært utsatt for. Ordningen skal snarere være en trøst når andre muligheter for kompensasjon ikke finnes.

I 2025 var den gjennomsnittlige utbetalingen litt over 170.000 kroner. Maksbeløpet etter den alminnelige ordningen er 250.000 kroner.

Aas-Hansen viser dessuten til at saksbehandlingstiden er lang. I 2025 tok det i gjennomsnitt 25,1 måneder å behandle en sak, inkludert utredning hos faginstansene.

Hun mener likevel at beløpene ligger på et akseptabelt nivå, og at saksbehandlingstiden ikke i seg selv viser at ordningen ikke fungerer.

Krever konkrete alternativer

Slaathaug mener de ordinære erstatningsordningene ikke dekker alle som har opplevd svikt fra det offentlige.

Pasientskadeerstatning, voldserstatning og yrkesskadeerstatning har bestemte formål og vilkår. De er ikke nødvendigvis relevante for mennesker som har blitt sviktet av barnevernet eller ikke har fått skolegangen de hadde krav på.

– Rettferdsvederlagsordningen er nettopp ment for mennesker som faller utenfor de ordinære ordningene, sier han.

Slaathaug mener regjeringen må dokumentere at det finnes reelle alternativer før ordningen avvikles.

– Det holder selvsagt ikke å vise til at Norge har et godt utbygd velferdssystem eller flere andre erstatningsordninger. Man må konkret kunne forklare hvor et enkeltmenneske som har opplevd offentlig omsorgssvikt eller mangelfull skolegang, og som ikke har et ordinært erstatningskrav, skal henvende seg og hevde sin rett!

Han mener regjeringen også må sikre at alle som allerede har søkt, får sakene sine forsvarlig behandlet.

Ved utgangen av 2025 lå 1.169 saker til behandling.

– Stor betydning å bli tatt på alvor

Slaathaug reagerer også på at regjeringen vil avvikle ordningen samtidig som justisministeren tidligere har framhevet hvor viktig den er for dem som søker.

I en stortingsdebatt i juni i år sa Aas-Hansen at det å vite at Stortinget har blitt kjent med krenkelsene man har vært utsatt for, har enormt stor betydning.

Hun la til at ordningen ikke må undervurderes, selv om det kan ta lang tid og erstatningen kan oppleves som et plaster på såret.

– Stiftelsen Rettferd er 100 prosent enig med justisministeren i disse ordene, sier Slaathaug.

Han har jobbet med rettferdsvederlag i over ti år og møtt mennesker som har brukt store deler av livet på å finne motet til å fortelle om det de har opplevd.

– Enkelte har kanskje aldri tidligere fortalt noen om overgrepene eller omsorgssvikten de ble utsatt for. Så skal de nå få beskjed om at den siste muligheten de hadde til å få sin sak vurdert, ikke lenger finnes. Det er ganske brutalt.

Han mener det må gjennomføres en grundig og åpen prosess før Stortinget eventuelt vedtar å avvikle ordningen i statsbudsjettet for 2027.