Roar fikk 500.000 kroner etter pensjonsseier

– Jeg fikk rundt 500.000 kroner i etterbetaling. Og i tillegg fikk jeg 5.000 kroner mer i pensjon hver måned.

Det sier mangeårig skipssjef i Kystvakten, Roar Lund (65), til NTL-magasinet.

I fjor vant ansatte i Forsvaret fram i Høyesterett etter en årelang kamp om pensjon. Nå får flere store utbetalinger.

Lund forteller at en tidligere kollega i forrige uke fikk rundt 800.000 kroner i etterbetaling og rundt 11.000 kroner mer i pensjon hver måned.

Men nå frykter Lund og fagforbundene i Forsvaret at mange ansatte fortsatt ikke får den pensjonen de har krav på.

Se svaret fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet lenger ned i saken.

Lang kamp

Pensjon

Har seiret etter 15 års kamp for bedre pensjon i Forsvaret

Bakgrunnen er en pensjonsstrid som har pågått i 15 år.

Høyesterett slo i 2025 fast at lønnstillegg for blant annet vakt- og fartøytjeneste skal telle med i pensjonen. Senere utvidet regjeringen ordningen til flere typer såkalte operative tillegg.

Dommen i Høyesterett får store økonomiske konsekvenser:

I statsbudsjettet for 2027 har regjeringen satt av 1,7 milliarder kroner til etterbetaling av pensjon og 639 millioner kroner til framtidige pensjonskostnader.

Men Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mener tilbakebetalingen skal gjelde for flere år tilbake.

Mener staten setter strek feil sted

Regjeringen har bestemt at pensjonsopptjeningen skal korrigeres tilbake til 1. januar 2020.

De to fagforbundene i Forsvaret mener ansatte har krav på opptjening fra minst 2013. 

Forbundene har pekt på 2013 som et naturlig utgangspunkt fordi dagens arbeidstidsavtale i Forsvaret ble innført det året.

Samtidig understreker NOF at pensjonsgrunnlaget må beregnes riktig, uavhengig av årstall.

– Vi mener det er feil å sette strek 1. januar 2020, sier Staale Idar Reiten til NTL-magasinet. Han har jobbet med saken i flere år gjennom verv i toppen av NOF.

Nå har NOF og BFO sendt en klage til Sivilombudet.

De mener statlige pensjonsmyndigheter har plikt til å gå så langt tilbake som nødvendig for å beregne riktig pensjon.

– Høyesterettsdommen gjaldt opptjening før 2020. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor staten har valgt å stoppe ved 2020, sier Reiten.

Mangeårig skipssjef Roar Lund gikk av med pensjon i 2019.

– Jeg har fått tilbakebetalt for tiden før 2020, sier han.

– Gjelder tusenvis

Pensjonssaken startet med ansatte i Kystvakten som mente viktige tillegg ikke ble regnet inn i pensjonen.

De vant først i Trygderetten, deretter i Gulating lagmannsrett og til slutt i Høyesterett.

Lund var en av flere som ventet på utfallet.

– Dette gjelder ikke bare oss som tok saken. Det gjelder tusenvis av mennesker i Forsvaret, sier han.

Ifølge Lund vil dommen få stor betydning både for pensjonister og ansatte som fortsatt er i tjeneste.

– De som er unge i dag, kan få en mye høyere pensjon enn det som tidligere var lagt til grunn, sier han.

– God ordning

Til NTL-magasinet viser statssekretær Edvin Søvik (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til reglene for foreldelse av krav. De har forholdt seg til en foreldelsesfrist som strekker seg tre år tilbake i tid, fra den dagen anken til Høyesterett ble fremmet.

– Har regjeringen beregnet hva det vil koste å ta med opptjening før 2020?

– Det er ikke mulig å fastslå omfanget, svarer Søvik.

Forsvaret og SPK gjennomfører ifølge statssekretæren nå konkrete beregninger for hva som skal etterbetales tilbake til 1. januar 2020.

Imens håper NOF og BFO at Sivilombudet vil avgjøre om staten har lov til å sette streken ved 2020.