300.000 tonn mat i søpla

En familie på fire kaster spiselig mat for ti tusen kroner i året. Nå lanseres regler for matvett.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Legg ikke ut på handletur uten handleliste: Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe

Gå ikke på handletur på tom mage: Når du er sulten, handler du ofte mer mat enn du trenger

Hold orden i kjøleskap og skap: Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid

Vis respekt for hygiene og temperatur: Vær nøye med hygienen på kjøkkenet. Avkjøl restemat og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 4 grader eller lavere. Kjøtt og fisk bør ligge nederst der det er kaldest

Vær rustet til å utnytte matrestene i nye retter: Ha alltid nødvendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig

Lytt til erfarne restebrukere: Det finnes mange, gode resteoppskrifter på www.matvett.no

Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar: Mat som er merket «best før» kan vanligvis spises etter angitt dato

Spar på restene og frys dem ned om nødvendig

Frys ned matvarer i tide og i passe store porsjoner: Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger (ANB) (Kilde: Matvettreglene).

Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i forbindelse med arbeidet med de nye Matvettreglene.

Likevel kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året, eller 50 kilo per person.

– Dette er mat som kunne vært spist. Reduserer vi mengden mat som kastes, vil både miljøet og forbrukerne tjene på det, sier Ola Strand, administrerende direktør i Coop Norge, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Dyrere mat ved søndagsåpent

Sammen med Framtiden i våre hender lanserer Coop Norge Matvettreglene, som en hjelp til å redusere mengden mat som kastes hjemme. Leder i organisasjonen, Arild Hermstad, tror matsvinn kommer av at vi kjøper mer mat enn vi trenger.

– Én av fire handleposer med mat går rett i søpla. Jeg håper Matvettreglene skal bidra til å redusere kastingen Ikke dra i butikken for å handle når du er sulten, for da kjøper du ofte mer enn nødvendig. Sjekk hva du har hjemme, planlegg innkjøpene og ha med handleliste, sier Hermstad til ANB.

– Kundene etterspør stadig billigere mat. Samtidig kaster en familie på fire spiselig mat for ti tusen kroner i året. Slik kan det ikke fortsette, sier Ola Strand.

Lederen for Coop-kjeden viser til de nye Matvettreglene og råder oss til å bruke syn, lukt og smak for å sjekke om maten er trygg og god å spise – og ikke bare se på datostemplingen.

– Ta hensyn til miljøet og din økonomi – kast mindre mat, råder han.

– Les også: Vil ha flere norske biffer

Familien på fire fra Rykkinn i Bærum tror de kan ha stor nytte av matvettregler.

– Det er alltid godt å bli minnet på at man kan bli flinkere til å spare på rester og se hva man har i kjøleskapet før man handler, sier Monica. Hun innrømmer at familien ikke er flink nok til å spare på matrester.

– Da jeg vokste opp var det helt vanlig med restemiddager, så det er sikkert bare en vanesak. Ikke bare sløser man med pengene – det er helt forferdelig å tenke på all den gode maten som kastes, sier Monica, som nå ønsker å bli smartere og samtidig få bedre samvittighet.

Som en start skal familien bli flinkere til å få en oversikt over hva de faktisk har i kjøleskapet, før de handler inn nye varer. Monica synes det er en god idé å ha faste plasser til de forskjellige varene.

– Nå er det knapt bare ketsjupen og melken som står på samme sted!

Miljøproblem

Kasting av mat er et enormt miljøproblem, understreker Arild Hermstad.

– Produksjon av mat fører til høye klimagassutslipp. I tillegg gir matproduksjon store miljøbelastninger på andre måter, som stort vannforbruk og utslipp av miljøgifter.

Coop-lederen tror ikke folk kaster mat av uvilje.

– Det skyldes nok dårlige vaner og kanskje også fordi vi ikke har god nok kunnskap om mat og holdbarhet. Derfor lanserer vi nå Matvettreglene som en hjelp i hverdagen, sier Ola Strand. (ANB)

Powered by Labrador CMS