Ansatte ved asylmottak i streik: – Vi står her så lenge vi må

De elsker arbeidsplassen sin, men mener lønna er for lav.

Ni av de ansatte ved Hero Ringsaker mottakssenter har streiket siden søndag. Da brøt meklingen mellom Fagforbundet og FO på den ene siden og NHO Geneo på den andre siden, sammen. 

De klarer ikke å bli enige om en ny tariffavtale for ansatte innen privat barnevern, asylmottak og ideelle omsorgsinstitusjoner.

Striden står om lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid og lavtlønte i den såkalte NHO 453-avtalen.

– En veldig viktig sak

Utenfor lokalene til Ringsaker mottakssenter på Nes i Innlandet treffer vi Mansor Gure, Argon Musliu og Åse Vivi Norderhaug. Sammen med tillitsvalgte Daniel Lula står de streikevakt. 

Dette er første gang de streiker, og alle er enige om at det kjempes for en viktig sak. 

– Dette gjelder rettferdig lønn og lik lønn for likt arbeid innenfor bransjen, slår Lula fast og viser til at det innenfor andre sammenlignbare virksomheter er langt høyere lønnssatser. 

2024: Streik i tre uker

Også for to år siden streiket ansatte innenfor samme tariffavtale, NHO 453. Den varte i tre uker og hadde samme problematikk: Lønn.

Ifølge Ingvild Sønsteli Aasen fra Fagforbundet Innlandet ble det den gangen avtalefesta at man skulle sikre det ved neste oppgjør – altså i år.

–  Det har ikke skjedd. Nå vil arbeidsgiverne at de ansatte her skal ha lavere lønn enn ansatte i bransjer vi kan sammenligne oss med, sier Aasen som også har tatt turen til de streikende.

Ifølge NHO Geneo er avtalen at denne tariffavtalen over tid skal ligge nærmere andre i bransjen.

– De kan ikke forvente at ett stort løft skal komme i det første oppgjøret etter at denne avtalen ble inngått, skrev Sigurd Løkholm, forhandlingsleder og advokat i NHO Geneo i en e-post til Fagbladet nylig.

Godt organisert

– Jeg har ikke noe imot å bli tatt ut i streik, tvert imot. Vi har dessuten en veldig bra organisasjon i ryggen som gir oss mulighet til å streike for viktige rettigheter, sier Åse Vivi Norderhaug. 

– Det er fantastisk at vi kan bruke de mulighetene vi har som medlemmer, istemmer Daniel Lula.

Foreløpig er det ni av de ansatte som streiker ved dette mottakssenteret for flyktninger og asylsøkere.

Ifølge Lula er 75 prosent av de ansatte her organisert i Fagforbundet, men de må hele tiden passe på at streiken ikke går ut over liv, helse og sikkerhet for de 168 som akkurat nå bor på mottaket. 

– Vi må passe på at drifta ikke blir for krevende, og at det ikke går ut over de mest sårbare, sier han.

Får støtte fra beboerne

Til Ringsaker mottakssenter kommer det mennesker i nød fra mange land. Noen bor lenge, andre reiser etter kort tid – av ulike årsaker.

Mange blir bosatt i norske kommuner, men enkelte får avslag og må reise tilbake til hjemlandet.

På senteret er det spesielt tilrettelagt for barn og det er en egen avdeling for folk med spesielle behov. De fire streikende elsker jobben her, som de betegner som svært meningsfull og viktig. 

– Dette er sårbare mennesker som trenger oss til det meste. Vår oppgave er å forberede dem på et liv utenfor mottaket. Vi er med i glede og sorg, og vi gjør en forskjell for folk hver eneste dag, sier Norderhaug. 

– Vi blir nesten som en familie her, legger hun til, og de andre nikker. Ingen vil jobbe et annet sted. 

Beboerne har også forståelse for at de ansatte streiker. 

– De er godt informert om det som skjer. De kommer til og med ut for å støtte oss, sier Mansor Gure. 

– Urettferdige lønnsforskjeller

At streiken merkes, er de ikke i tvil om. De fire Fagbladet treffer, fyller viktige funksjoner inne på mottaket, oppgaver få andre kan dekke opp.

Mansor Gure jobber med økonomi, i resepsjonen, er bosettingsansvarlig og er medlem av teamet som jobber med sårbare og på tilrettelagt avdeling. 

Åse Vivi Norderhaug jobber i resepsjonen, med barn og familier, med aktiviteter i tillegg til bosetting og på tilrettelagt avdeling. 

Argon Musliu arbeider med logistikk og sikkerhet, er vaktmester, og miljøterapeut. 

Daniel Lula er i tillegg til rollen som tillitsvalgt også ansvarlig for det obligatoriske informasjonsprogrammet, er returansvarlig og må ta de vanskelige sakene videre, samt jobber sosialfaglig på mottaket. 

Alle fire understreker at det er kjærligheten til jobben, omsorgen for beboerne og et veldig godt arbeidsmiljø som gjør at de blir værende.

De gjør også det lille ekstra for at dagen til beboerne skal bli så god som mulig. Men de er alle enige om at lønna ikke står i forhold til jobben de gjør. 

Argon Musliu bruker seg selv som eksempel. Han har jobba i Hero siden 2009, bortsett fra to perioder i annen jobb.

Selv med så lang ansiennitet har han fortsatt minstelønn på rundt 420.000 kroner i året.

– Tenk på det! Det er en skamlønn, sier han. 

Ifølge tillitsvalgte Lula får man maks 520.000 kroner i årslønn selv med ti års ansiennitet og utdanning i Hero. 

Lønna blant de ansatte i Hero ligger høyere enn NHO 453-tariffen, men de mener likevel at den er for lav, sammenlignet med andre i lignende stillinger.

– Mer må på bordet

Ingvild Sønsteli Aasen håper at NHO kommer tilbake til forhandlingsbordet så fort som mulig, men understreker at det er mye som skal på plass før de kan avslutte streiken.

Både det generelle lønnsnivået, økte minstelønnssatser og tillegg for ubekvem arbeidstid. 

– Vi må huske på at dette er døgndrift. Det skal kompenseres. Vi trenger å rekruttere flere til bransjen, og da kan det ikke være dårligere betalt her enn andre steder. Hvis vi skal klare å ha en så viktig oppgave i samfunnet som gjøres her, er det avgjørende med en verdig lønn for jobben som gjøres, sier hun. 

– De som jobber nattvakt her, tjener mye, mye mindre enn de tjener rett nedi veien her på omsorgsboligene, selv om arbeidsoppgavene i praksis er omtrent de samme, sier Lula.

Han tror ikke NHOs krav om å ha mer av lønnsforhandlingene lokalt, ville hjulpet. 

– Nei, vi vil ikke ha det. Det skal være likt for alle, sier han. 

Både han og Aasen frykter at en modell med økt lønnsdannelse lokalt kunne ført til økte lønnsforskjeller mellom mottakene. 

Trappes opp fredag

Nå trappes streiken opp. Fra fredag tas 36 nye medlemmer ut i streik, i tillegg til de 40 som allerede streiker. 

Utenfor Ringsaker mottakssenter er de forberedt på å streike så lenge det trengs for å få ei rettferdig lønn.

– Det føles så urettferdig å ikke bli like mye verdsatt som andre. Det er en vond følelse å være så lavtlønna når vi står i så mye og gjør en så viktig jobb, sier Åse Vivi Norderhaug.

– Det er en veldig givende jobb, men det koster å leve. Vi har et liv utenfor jobben, og vi har lån og forpliktelser som alle andre, sier Daniel Lula. 

Hvor lenge er de villige til å streike? 

– Vi står her ute så lenge vi må. Vi har varme klær og snøfreser også, sier Norderhaug.