Dag vant mot sjefen i Høyesterett
Han krevde 460.000 kroner i overtidsbetaling, men tapte i to rettsinstanser. Nå har Høyesterett gitt Dag medhold i at stillingen hans ikke var «særlig uavhengig».
Etter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten vant prosjektleder Dag Werner Blaich fram i Høyesterett.
– Det er bra at domstolen har ryddet opp i begrepet «særlig uavhengig stilling». For jeg mener det blir misbrukt i bransjen, sier Blaich til FriFagbevegelse.
Han er nå lettet over resultatet.
– For jeg har jobbet mye og strukket meg langt.
Krevde 460.000 kroner
Saken handlet om prosjektlederen hadde en «særlig uavhengig stilling».
Det innebærer at han selv styrer arbeidstid og arbeidsmengde, men ikke har krav på overtidsbetaling.
Blaich mente han ikke hadde en slik stilling. Derfor krevde har 460.000 kroner i erstatning for over 1000 timer overtid, etter at selskapet gikk konkurs. Det var arbeidsgiveren uenig i.
– Jeg hadde ikke sendt en faktura til sjefen om jeg ikke hadde hatt krav på det, sier Blaich.
Det står på hjemmesiden til Arbeidstilsynet hvilke sju punkter som må til for at stillingen skal bli regnet som «særlig uavhengig». Blaich mente at stillingen hans ikke oppfylte alle disse.
Det har også nå har Høyesterett slått fast.
– Høyesterett har kommet til at det ikke er tilstrekkelig at stillingen gir arbeidstakeren fleksibel arbeidstid, står det i dommen.
Styrte fem byggeprosjekt samtidig
Blaich ble ansatt i entreprenørselskapet i Rogaland våren 2020. I kontrakten sto det at han fikk en årslønn på rundt 700.000 kroner.
Der sto det også at overtid var inkludert i lønna, og at det ikke ble utbetalt overtidstillegg. Lenger ned i samme avtale sto det at han hadde alminnelig arbeidstid på 40 timer i uken.
Arbeidsoppgavene og prosjektene hopet seg raskt opp. På et tidspunkt styrte han fem byggeprosjekter på samme tid, og førte opp i dagboken sin over 1000 timer overtid.
Tidligere har Blaich sagt til FriFagbevegelse at han jobbet opp til 60 timer i uken.
Etter at selskapet gikk konkurs, tok han sjefen sin til retten for å få utbetalt overtid for dette.
Både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett frifant sjefen.
Rettene mente prosjektlederen hadde en svært selvstendig rolle, med ansvar for blant annet budsjett, bestillinger, underentreprenører og prosjektorganisasjonen.
Dette er ikke Høyesterett enig i.
Bestemte ikke fritt
For å bli regnet som en særlig uavhengig stilling må stillingen innebære tydelig og åpenbar uavhengighet.
Et sentralt moment i vurderingen er om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av arbeidet og når det skal utføres.
Høyesterett skriver at Blaich kunne styre arbeidsoppgavene i prosjektene og hadde stor frihet til å bestemme hvordan de skulle utføres. Han hadde derimot begrenset kontroll over egen arbeidsmengde og bestemte heller ikke fritt når arbeidet skulle gjøres.
– Som prosjektleder i de ulike byggeprosjektene arbeidet han under rammevilkår som i praksis begrenset muligheten til å styre egen arbeidstid, står det i dommen.
Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet.
Dermed må saken til ny behandling i lagmannsretten. Der må de legge til grunn at prosjektlederen ikke har hatt en særlig uavhengig stilling og vurdere kravet hans på nytt.
Betydningsfull
– Denne dommen betyr ekstremt mye. Dette går mye lenger enn å handle om bare én prosjektleder. Det er arbeidstakere i stort, sier avdelingsdirektør Linn Marie Schilling Tjensvold i Nito til E24.
Nito har vært partshjelp for arbeidstakeren, mens SMB Norge har støttet bedriften. Prosjektlederen har i stor grad selvprosedert saken i tidligere instanser.
– Retten har tolket unntaket slik det har vært ment å være, sier Tjensvold.
Selv om Blaich til slutt vant i Høyesterett, har han ingen planer om å gå tilbake som prosjektleder i byggebransjen.
– Det handler om at jeg jobbet altfor mye og ble utbrent. Jeg er litt ferdig med bransjen. Jeg kunne vokne opp mitt på natta flere måneder etterpå av stress. Det var en såpass krevende jobb.
Han jobber i dag som menighetsarbeider i en kirke, og syns det er en fin jobb.
