Det ligger an til prishopp på drivstoff. Høyre sier nei til nye kutt

– Nå er drivstoffprisene lavere enn da Trygve Slagsvold Vedum var finansminister, skriver Høyre-leder Ine Eriksen Søreide i et innlegg på Facebook.

Innlegget er et helhjertet forsvar for langsiktige og målrettede skattelettelser til alle, framfor krisepakker og avgiftslettelser på enkeltområder – som drivstoff.

Søreide utelukker ikke at Høyre på ny vil kunne stille seg bak ekstraordinære tiltak for å avhjelpe en prekær situasjon med særlig høye priser. Men det skjer ikke nå.

Hun kritiserer blant annet Fremskrittspartiet for å ville han ha «løpende krisepakker for drivstoff, mat og energi». Det er uansvarlig, fastslo Høyre-lederen overfor NRK torsdag kveld.

Klinsj med Listhaug

Det samme budskapet kom hun med da hun møtte Frp-leder Sylvi Listhaug i Politisk kvarter fredag morgen.

– Norsk politikk har over tid utviklet seg til å bli en konkurranse i kortsiktige løsninger. Det har alle partier bidratt til, skriver Søreide på Facebook.

– Ansvarlige politikere må også sette en grense, konkluderer hun.

Den grensen trekker Søreide nå: På bensin og diesel er det ikke lenger krisepriser. Derfor kommer ikke Høyre til å bidra til et flertall i Stortinget for å videreføre avgiftsskutene fra i våres.

Da klarte Senterpartiet å tvinge igjennom avgiftskutt på bensin og diesel ved å forlate de rødgrønne og stemme med de borgerlige partiene. Regningen ble anslått i revidert nasjonalbudsjett til 5,5 milliarder kroner bare for den korte perioden fra 1. april til 1. september.

Ikke tid for krisepakker

– Før sommeren sto vi i en ekstraordinær situasjon. Oljeprisen var langt høyere enn i dag, og internasjonalt ble det slått alarm om forsyningskrise, påpeker Søreide.

– Situasjonen kan fortsatt endre seg de neste ukene og månedene, og vil kunne kreve eventuelle tiltak. Men sånn situasjonen er nå, er det tid for å gi folk og bedrifter varige skatteletter, ikke midlertidige krisepakker. Skulle vi havne i en akutt situasjon igjen, står Høyre klare til å gjennomføre tiltak, skriver hun.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at han er villig til å prate med alle for å få flertall for nye kutt i drivstoffavgiftene.

Men alt tyder nå på at mulighetene for å bli enige er størst på rødgrønn side.

Nytt møte på Stortinget

De fem budsjettpartnerne skulle ha møttes fredag for å gjøre nye forsøk på å bli enige om virkelighetsforståelse, behov et tiltak og eventuelt hvilke tiltak som skal settes inn for å holde bensin- og dieselprisene i sjakk.

Kort tid fører møtet skulle ha startet, ble det avlyst. Partiene er tilsynelatende enige, men ser likevel ikke behov for å møtes igjen nå.

– Jeg har snakket med alle de rødgrønne partiene i løpet av formiddagen, og vi er enige om at det ikke er behov for et møte i dag, sier finanspolitisk talsperson Tuva Moflag i Ap.

Sp og Miljøpartiet De Grønne representerer hver sine ytterpunkter. Der Sp krever videreføring av avgiftskuttene, mener MDG det ikke er noe nå som tilsier nye kutt.

Dette mener de rødgrønne

• Sp krever at kuttene videreføres. Vedum utelukker ikke at han på ny vil gå til de borgerlige partiene for å tvinge sin vilje igjennom hvis de rødgrønne lukker døra.

• MDG avviser at det er behov for fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og viser til at oljeprisen nå er langt lavere enn i våres.

• Rødt åpner for å gå med på reduserte drivstoffavgifter hvis det må til for å avhjelpe en vanskelig økonomisk situasjon for folk og familier.

• SV mener det ikke er en situasjon nå med ekstraordinære høye drivstoffpriser, og er derfor uenig i at avgiftskuttet på bensin og diesel bør forlenges.

• Ap har ikke flagget tydelig hvilket standpunkt de har, men finanspolitisk talsperson Tuva Moflag anførte overfor NTB før møtet at prisene i dag ikke er «ekstraordinært høye».

Åpner for nye kutt

I avtalen de rødgrønne partiene inngikk da de landet revidert nasjonalbudsjett i våres, ble det lagt inn en formulering som åpner for forlengede eller nye kutt i avgiftene etter 1. september.

Der ble det presisert at «dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene med ekstraordinært høye priser fram mot og etter 1. september 2026, skal partiene søke å finne løsninger sammen».